MOT SLUTTEN: Dette er blant de siste bildene tatt av Björn Afzelius i forbindelse at han måtte avlyse høstturneen pga.sykdom - han døde noen måneder seinere, februar 1999. Filmen «Tusen bitar» tegner et godt bilde av hvem denne norgesvennen var. Foto: Tom E. Østhuus / Dagbladet
MOT SLUTTEN: Dette er blant de siste bildene tatt av Björn Afzelius i forbindelse at han måtte avlyse høstturneen pga.sykdom - han døde noen måneder seinere, februar 1999. Filmen «Tusen bitar» tegner et godt bilde av hvem denne norgesvennen var. Foto: Tom E. Østhuus / DagbladetVis mer

- Han hadde en ny kvinne i bussen hver eneste dag

Bandkolleger snakker åpent om livet med Björn Afzelius.

Fredag er det premiere på kinodokumentaren «Tusen bitar» - et varmt og ærlig portrett der venner og familie gir oss et nytt innblikk i Björn Afzelius' sitt liv.

Lot kvinnene snakke Mikael Wiehe, en institusjon i svensk og skandinavisk musikkliv - men også venn og band/musikerkollega av Afzelius, kan trygt skrive under på at «Affe» hadde et ualminnelig drag på damene.

- Men han jaktet aldri på dem. Det trengte han ikke - de kom til ham, sier Wiehe på telefon fra Stockholm.

- Jeg fattet ikke hvordan. Var jo i blant misunnelig på ham. Så jeg spurte: Hva er det du gjør? «Jeg lytter til dem. Lar dem snakke. De har ektemenn, sjefer og kolleger som ikke hører på dem». 

Notorisk skjørtejeger Björn Afzelius hadde en kvinne i hver havn, og bandkollegene kunne ikke forstå hvordan han klarte og orket det. Hver eneste dag hilste de på en ny dame som med

- Han hadde med seg nye kvinner i bussen hver eneste dag. Gifte kvinner, mødre, studenter, forteller de i filmen.

Filmen «Tusen bitar» tegner også et annet bilde av en svært privat artist som aldri kunne slå seg til ro. Som hadde et brennende sosialt og politisk engasjement på venstresida i Latin-Amerika, Sør-Afrika og Palestina.

En enkel bondegutt Björn Afzelius var i perioder den mestselgende artisten i Sverige, spesielt etter hiten og albumet «Tusen bitar» fra 1990. Men han fikk aldri den store anerkjennelsen. Afzelius var faktisk mer respektert i både Norge og Danmark. Nå skal filmen opp på 174 kinoer i Sverige.

OPPREISNING:  Mikael Wiehe, her fra en konsert på Utøya for to år siden, håper at denne dokumentarfilmen vil gi vennen Björn Afzelius den respekten han aldri fikk i hjemlandet. Foto: John T. Pedersen
OPPREISNING: Mikael Wiehe, her fra en konsert på Utøya for to år siden, håper at denne dokumentarfilmen vil gi vennen Björn Afzelius den respekten han aldri fikk i hjemlandet. Foto: John T. Pedersen Vis mer

- «Tusen bitar» er blitt et fint og følsomt portrett. Jeg håper filmen vil gi han den anerkjennelsen han aldri fikk blant den etablerte venstresida i Sverige, sier Wiehe.

Afzelius omtalte seg som en enkel bondeknøl, og det var blant vanlige folk han slo an. Selv danseband spilte hans politiske sanger på store gallaer. Anmeldere og de kulturpolitisk korrekte anerkjente ham aldri.

«Affe» er tilbake - I Norge og Danmark ble han tatt imot som den han var. Han var kjempestor i Norge. Vi har også turnert sammen i Norge, og det var fantastisk å oppleve hvordan vi ble tatt imot, sier Wiehe.

Det er 15 år siden Mikael Wiehe mistet som venn og politiske kampfelle - med filmen føler han at «Affe» er tilbake.

- Vi hadde et politisk prosjekt sammen. Nå er Björn tilbake og vi skal kjempe sammen. Håper den vil vekke vår antikapitalistiske kamp. Og at den kan være et innsalg riksdagsvalgkampen.

I filmen ser vi Åge Aleksandersen spille og snakke om vennen Afzelius. Avdøde Marius Müller er også med i forbindelse med innspillingen av «Björn Afzelius & Mikael Wiehe» i 1986.

DØDE MENN: Bjørn Afzelius' norske platedirektør Gunnar Hordvik i Norske Gram - Afzelius døde for 15 år siden, Hordvik for snart ti år siden, Foto: Tom E. Østhuus / Dagbladet
DØDE MENN: Bjørn Afzelius' norske platedirektør Gunnar Hordvik i Norske Gram - Afzelius døde for 15 år siden, Hordvik for snart ti år siden, Foto: Tom E. Østhuus / Dagbladet Vis mer