«Han har betydd mer for inneklimaet i norske og nordiske hjem enn all verdens varmepumper og antidepressiva til sammen»

Les prestens tale til Wesenlund.

TALTE: Prest Per Arne Dahl minnes Wesenlund med en tale. Foto: Scanpix
TALTE: Prest Per Arne Dahl minnes Wesenlund med en tale. Foto: ScanpixVis mer

(Dagbladet): Per Arne Dahl var prest under Wesenlunds bisettelse i dag. Dette var også etter Wesenlunds eget ønske. Les den flotte talen som Dahl leste opp for de oppmøtte:

«KJÆRE FAMILIE, VENNER, KOLLEGER. KJÆRE ALLE SAMMEN!

Når vi i dag tar avskjed med Rolv er det et farvel til en kunstner som har betydd mer for inneklimaet i norske og nordiske hjem enn all verdens varmepumper og antidepressiva til sammen.

Vi sier adjø til en livgivende humorist som aldri bannet på scenen eller skjermen. I følge Rolv handlet fraværet av bannskap om en dyp kjærlighet og et løfte til moren Mary Elvira i Horten, som etter å ha blitt alene i livet, fant sitt andre hjem i Frelsesarmeen i Horten.

Det løfte han gav sin mor var altså medvirkende til at det sterkeste uttrykket han la i munnen på Marve Fleksnes var:

«Å, du hellige jul!» «Men da var Marve virkelig sint,» repliserte Rolv.

Han fikk troen i gave da han på sin fire måneders dag, 17. januar 1937 ble døpt i Horten kirke. Derfor har vi tent dåpslyset også i Frogner kirke i dag, som en påminnelse om det Svein Ellingsen skriver i sin dåpssalme: «Dåpens lys forblir når livet slukner».

I denne folkekirkelige, lutherske begravelsen som Rolv ønsket seg i dag er det altså hvelvet en bue av håp fra Rolvs dåp til Rolvs død. Det begynte med de tre håndfuller vann på guttehodet avsluttet av prestens ord som er de samme ord som lyder i dag til slutt sammen med tre skuffer jord på kistelokket. Livgivende ord fra 4. Mosebok kapitel 6, vers 24:

«Herren velsigne deg og bevare deg.

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.»

Dermed er vi midt i den arven som Rolv fikk i gave fra moderen, Mary.

Løftet om Guds velsignelse. Og samtidig er vi midt i kjøkkengangen hjemme i leiligheten hos Ruth og Rolv ved Frogner plass. Der henger fortsatt flere av Marys broderte bilder med kraftfulle bibelord. Blant disse har jeg tatt med to til Frogner kirke. Det største med sitat fra salmenes bok som jo passer særs godt i den musiske og jazzglade Wesenlundfamilien:

«Salig er det folk der kjenner frydesangen».

Hver gang jeg besøkte Rolv stanset vi ved disse velsignede bildene på vei mot kjøkkenets pulverkaffe. Og når sykdommen tynget i de siste måneders vei mot avskjeden var det også Rolvs ønske å bli velsignet av presten. Og det ble et slags rituale hver gang vi skilte lag. Han ønsket på nytt å motta de tre gavene som  rammet inn hans liv fra dåpen vinteren 1937 til dødsdagen, den 18. august 2013:

Guds omsorg: «Herren velsigne deg og bevare deg»; Guds nåde: «Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig», og Guds fred: «Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred».  Og midt i denne velsignelsen, altså:

«Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig», slik mor Marys kanskje vakreste broderte bilde er det som henger over inngangen til kjøkkenet:

«Min nåde er nok for deg». Ord som Paulus sa etter å ha gått på smeller og blitt oppreist og tilgitt av Jesus.

Det går ikke an å leve uten å svikte. Men hver morgen gikk Rolv inn under denne hilsen som er det absolutte sentrum i velsignelsen og i den kristne tro:

«Min nåde er nok for deg». Den som går inn i dagen under dette ordet får høre noe helt avgjørende fra Han som viste oss hvem Gud er, Jesus Kristus: Du er elsket av Gud. Og du, Rolvs datter, Mette, ønsket å knytte dette til et sitat av Mester Echardt som du er veldig glad i:

«Det øye som jeg ser Gud med, er det øye som Gud ser meg med».

Vi er sett av Gud, og nåde er å våge livet en gang til. Nåde er å stå opp enda en ny dag selv om gårsdagen ikke ble som ønsket.

Nåde er å tro at du er mye mer enn ditt livs stussligste øyeblikk og mye mer enn det du ikke er stolt av. «Nåde er når alt er tapt, at få alt tilbake», synges det i danske kirker.

«Min nåde er nok for deg», broderte mor Mary så vakkert at gutten hennes ble livsvarig berørt av det.

En av de siste gangene jeg besøkte ham på Madserud-hjemmet i sommer gjorde vi som vi pleide. Bad en takkebønn for livet og velsignet ham med den velsignelsen som har fulgt ham fra dåpen. Etter prestens velsignelse åpnet han øynene og sa stille:

«Vakkert, vakkert!» før han igjen sovnet, på vei hjem.

I dag lyser vi fred og fryd over hans gode minne. Og la oss være oss bevisste at hver gang vi nevner hans navn kan vi høste nye frukter av hans liv.