ANMELDELSE: G kan ikke snakke. Jo, noen ord kan hun. Døra, pappa, synge. Men hun vet ikke hva orda betyr. Hun sanser alt like sterkt, like svakt; ler med hele kroppen før hun bykser av gårde. På gode dager kan hun dra opp glidelåsen selv. På dårlige dager tar tårene overhånd. G er en voksen kvinne som har levd hele livet under autismens nakkegrep. G er også dattera til han som skriver.

«Eg tenkte på G kvar dag, men eg snakka aldri om henne til andre enn dei næraste», forteller forfatteren. Han bestemmer seg for å skrive om henne.

Tabubelagte tanker «Syngja» er en dypt personlig roman skrevet i moll. Vaage skisserer opp uforpliktende dager som ung bussjåfør på snirklete vestlandsveier, møtene mellom et forelska par i en kjellerleilighet. Graviditet og fødsel. Den snikende bekymringen over at noe er galt med babyen. Diagnosen. G som våkner midt på natta og stormer leende rundt i huset — foreldrenes reservebatterier på lavbluss: «G tok tida frå oss og innførte ei ny tid». Opplæringen, far og datters mange skogsturer: han legger hånda på stein, trestamme, mose — forklarer navnene. Hun kikker på ham, smiler lurt. Men ingen ord vil komme. Han tenker at det var best om hun var død. For hva slags liv har hun egentlig?