Han har klekket ut en ny, god mordgåte

Men litt mye samlivsproblemer i Hans Olav Lahlums nye roman.

LAHLUMS FEMTE:  Ny retrokrim fra den hardtarbeidende historikeren. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
LAHLUMS FEMTE: Ny retrokrim fra den hardtarbeidende historikeren. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

ANMELDELSE: Kolbjørn K2 Kristiansen, drapsetterforsker ved Oslo politikammer, får en usedvanlig kompleks sak i fanget. Året er 1972. Forhandlingene mellom Norge og Sovjetunionen om delelinjen i Barentshavet går mot slutten. Noen dager før avtalen skal undertegnes, blir en fremtredende utenrikspolitiker stukket ned på åpen gate på Majorstua.

En ung gutt blir pågrepet med mordvåpenet i hendene, men er det han som har gjort det? Motivet kan være storpolitisk. Men det kan også være privat. Etterforskningen viser at offeret var et kameleonmenneske, en mann med mange ulike ansikter.

Lahlum og Macdonald

Den femte romanen om K2 er holdt i samme tone som de foregående. Som disse er også denne tilegnet et av Lahlums forbilder i sjangeren. Denne gangen er det amerikaneren Ross Macdonald som blir tildelt æren. Hvorvidt Lahlum også har forsøkt å skrive boken i hans ånd er litt uklart, men det er flere tydelige likhetstrekk.

Han har klekket ut en ny, god mordgåte

Som Macdonald ofte gjorde, lar Lahlum krimgåten ha sitt opphav i en rik og mektig familie som preges av maktkamp, fortielse og en uavklart fortid. Som Macdonalds etterforsker Lew Archer lar Lahlum sin helt K2 i jeg-form geleide leseren gjennom handlingen, som nesten utelukkende består av avhør. Det er disse samtalene og K2s forutgående og påfølgende refleksjoner rundt dem som driver historien framover.

Pubertal forvirring

Lahlum behersker formen godt, men der Macdonald også lot blikket hvile på omgivelsene og stykket opp teksten med tildels glitrende miljøbeskrivelser, er Lahlum mest opptatt av det relasjonelle.

Så opptatt er han av de små, sosiale nyansene at det i denne romanen tenderer mot å bli for mye, særlig når det gjelder K2s private kjærlighetsliv, og hans evige virring mellom forloveden Miriam og professordatteren Patricia Borchmann. I disse passasjene får den ellers så rasjonelle etterforskeren nesten pubertale trekk.

Men K2 er ikke blitt en berømt etterforsker for ingenting. Til tross for sin generelle forvirring på kjærlighetsområdet holder han fokus på etterforskningen og med god hjelp fra geniet Borchmann geleider han leseren effektivt gjennom denne godt uttenkte mordgåten.