SOLID DEBUT: Lars Haga Raavand debuterer med en svært god diktsamling, mener anmelderen.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SOLID DEBUT: Lars Haga Raavand debuterer med en svært god diktsamling, mener anmelderen. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Han har skrevet en oppsiktsvekkende god diktdebut

Sterkt og modig fra Lars Haga Raavand.

ANMELDELSE: «Dette er ikke Hades, dette er ikke Helvete», heter det midtveis i 23-årige Lars Haga Raavands ( f. 1988) diktdebut «Hvalfall».

Likevel er vi kanskje begge steder i Raavands diktunivers, som turnerer skapelse og forråtnelse, sorgens mørke og diktets besyngende mulighet.

På overflaten er tematikken enkel, dikter-jeget har mistet sin bror, et ikke innovativt valg av motiv.

Universelt
Sorgkatalogen er lang, også i norsk samtidspoesi. Likevel er det noe med utførelsen som gjør «Hvalfall» til en poetisk debut som lover svært godt for Raavands påbegynte forfatterskap. I samlingen tas leseren med til det undersjøiske, til hvalers univers og veien mot forråtnelse. Raavand spenner bredt og drar inn de minste biologiske organismer mot sentrallyriske motiv som død og sorg.

Den poetiske gevinsten blir stor når han lykkes i å la den episke motoren (en bror som har mistet sin bror) bli noe mer mektig og universelt, med hvalfall-tematikken som aldri glir over i patos og blir for høystemt.

Originalitet
Diktene veksler i form, enkelte har kortprosaens format. «Jeg er en tykkfjæret kildeorm. Jeg faller sammen i samme materiale som neglene dine, kjære bror, keratinet holder meg oppe, blodrød, blomsterløs, på havets bunn. Jeg er en tykkfjæret kildeorm, kjære bror, i samme materiale som neglene dine.»

Han har skrevet en oppsiktsvekkende god diktdebut

En annen styrke ved debuten er Raavands talent for originale språkbilder «Narhvalens spyd står dirrende i fremtidens urskive, tilbake ligger forråtnelsesbrusets hvite regjeringskvartal, knapt synlig i mørket.».

Dette språklige overskuddet i form av nye ordkreasjoner og poetiske sammenstillinger fungerer som en kontrast til den delen av tematikken som handler om forråtnelse og død.

Forråtnelse
Slik makter poeten også å la diktenes form og innhold tale sammen og bryte mot hverandre, hvilket  skaper flere lag til Raavands oversjøiske og undersjøiske diktunivers.

Vi aner at det ikke bare er menneskers eller hvalers død, eller organismers tilblivelse og forråtnelses som gies språk i denne debuten. Denne nedsynkingen til et språkløst sted hvor verken mørke eller lyset er absolutt, kan også utsi noe som metafor for kunsten og litteraturens mystiske tilblivelse.

Det er modig og sprekt gjort av en ung debutant.