BESTSELGER: Caryl Férey er et av Frankrikes nye stjerneskudd på thrillerhimmelen. Med den store romanen «Zulu» introduseres han på norsk. Foto: ASCHEHOUG
BESTSELGER: Caryl Férey er et av Frankrikes nye stjerneskudd på thrillerhimmelen. Med den store romanen «Zulu» introduseres han på norsk. Foto: ASCHEHOUGVis mer

Han har skrevet en politiroman fra helvete

Caryl Férey skildrer et inferno i Cape Town.

ANMELDELSE: Påskens klart beste krimroman i fjor var den unike mafiaromanen «Uglens dag» av den sicilianske mesterforfatteren Leonardo Sciascia - og lenge så det ut til at den også vil bli denne påskens litterære høydepunkt for min del.

Helt til jeg leste romanen «Zulu» av den franske forfatteren Caryl Férey.

Bestselger
Caryl Férey har skrevet flerfoldige thrillere med politisk tilsnitt. «Zulu» er den første av hans romaner som blir oversatt til norsk. Férey er utvilsomt et av eurokrimmens heiteste navn, og romanen har allerede hanket inn to håndfuller med krimpriser og kommet ut i 40 velfortjente opplag i hjemlandet Frankrike.

Zulu er en thriller så beksvart og intens at den ikke bare river fernisset av et land hvor grådighet og hensynsløs utbytting utgjør den nye forretningsmodellen - et land hvor den kriminelle økonomien er tuftet på like deler mafiametoder og overtro, men som samtidig praktiseres etter svært moderne og effektive organisasjonsprinsipper - den røsker også skylappene fra leserens øyne en gang for alle.

Vil hevne seg
En ung hvit kvinne blir funnet myrdet i Kirstenbosch, Cape Towns botaniske hage. Hun er sannsynligvis blitt voldtatt, ansiktet hennes er blitt maltraktert med en hammer og politiet finner spor av et for dem ukjent seksualstimulerende stoff i blodet hennes.

Ganske snart blir også hennes svarte kjæreste funnet drept med spor av det samme stoffet i blodet. Flere drap følger og sporene peker mot et tungt narkomiljø og et internt oppgjør der verken hjerner eller muskler kjenner noen skrupler. Saken etterforskes av kriminalpolitiet i Cape Town, en avdeling som ledes av zuluen Ali Neuman. Hans far og bror ble myrdet på bestialsk vis av det militante partiet Inkatha, et parti i sterk opposisjon til Nelson Mandelas ANC. Ali og moren ble tvunget til å se på drapene, og han bestemte seg for å bli politimann når han ble voksen - for å hevne grusomhetene og for å kunne slåss mot kriminaliteten som sliter landet hans i filler.

John Le Carré
Et snaut kvart århundre seinere er fienden sterkere enn noensinne. Antallet drap i Sør-Afrika ligger på 18 000 i året, volsdbruken er epidemisk, og en annen epidemi tar livet av store deler av befolkningen. De store farmasiprodusentene bruker fattige, hjemløse barn som forsøkskaniner for å teste virkningene av nye medisiner.

Her plukker Férey opp tematikken fra John Le Carrés roman «Den evige gartner», og viderefører den på en særdeles gatenær måte. Barna dør som fluer. Storfarmasien vender det blinde øyet til, og myndighetene later som ingenting siden det er en svært lukrativ business for alle involverte. Untatt gatebarna. «Zulu» bærer også i seg gjenklangen av Paulo Lins' moderne favela-klassiker «Cidade de Deus» i skildringen av kriminelle gategjenger og deres nesten utøylbare autonomiske framvekst under de rette - eller heller gale - forhold.

Voldsorgier
Volden eskalerer, og snart går det opp for Neuman og hans etterforskere at de har to svært forskjellige, omfattende og nesten ufattelig voldelige saker å oppklare. Sammen med de to hvite politimennene, den unge, naive Dan og den alt annet enn uskyldige Brian trekkes han inn i et voldelig mareritt i et samfunn i full oppløsning - preget av interne motsetninger med forgreininger tilbake til apartheidregimet og boere som ikke er i stand til å la hatet slippe taket..

Han har skrevet en politiroman fra helvete

Lovløsheten er total og hedonismen kjenner ingen grenser. Det gjør ikke de tidligere barnesoldatene fra Tsjad eller deltakerne i bestialske voldsorgier godt fyrt oppunder av desperasjon og kjemisk dop. Den eneste andre rendyrkete thrilleren jeg har lest som inkorporerer voldsbruk på en såpass ikke-spekulativ måte er «I hundenes vold» av Don Winslow. Begge disse romanene er ekstreme fordi temaet de skildrer, forutsetter at de involverte er i stand til å begå grenseløst voldelige handlinger.

Alt kan hende
Disse episodene må skildres på en så vidt nærgående og grafisk måte som Férey gjør. Hvis ikke mister romanen sin troverdighet. Mye tyder på at Férey har gått i skole hos amerikaneren James Ellroy. «Zulu» er en roman som befinner seg milevis unna skandinavisk krim av den påstått samfunnskritiske sorten, enten det dreier seg om traurige politiromaner eller langdryge tv-serier.

Politimennene i Zulu oppleves som svært ekte, de er fjerne slektninger av James McClures klassiske snutepar Kramer og Zondi fra hans Trekkersburg-oktett. Men deres sårbarhet og utsatthet er enormt mye større og skrives fram med samme emosjonelle undertrykk som Brian DePalma så mesterlig benyttet seg av i filmen «The Untouchables». Når politimannen Jim Malone i Sean Connerys formidable tolkning blir lokket i bakhold og drept, bryter filmskaperen kontrakten med seeren og setter en kraftig støkk i oss.

Det samme gjør Férey, men på en mye mer intens måte. Etter få kapitler forstår man at absolutt alt kan hende med hovedpersonene i Zulu. Ingen er trygge, dette er simpelthen politiromanen fra helvete.

Zulu er vel den kriminalromanen som sammen med enkelte av Deon Meyers bøker og samtlige av Roger Smith tegner det dystreste bildet av det moderne Sør-Afrika. Om det nødvendigvis er helt sannferdig, vet jeg ikke, men jeg vet uten tvil at etter å ha lest Zulu finner jeg det ikke akkurat påtrengende nødvendig å etterprøve fiksjonen selv - med det første.

Godt oversatt
Férey skriver nøkternt og stort sett ujålete med grepet godt festa om det narrative drivet. Thomas Lundbos oversettelse er framifrå også om Féreys personskildringer og formuleringer ved et par tilfeller ikke er det.

Caryl Férey skriver kompromissløst, han rygger ikke tilbake for å skildre mennesket på sitt verste. Zulu er en suveren thriller som ikke kommer til å gjøre påsken verken lysere eller lettere, men gudbedre så mye mer spennende.