ROMANTIKK OG HIP HOP: Lisa Teige fra “Skam” spiller i sin første langfilm, i en kjærlighetshistorie fra dansemiljø. Video: Nordisk Film Norge Vis mer

Anmeldelse Film «Battle»

Han kunne godt fått være sinna på «Skam»-Lisa litt lenger

«Battle» er søt og enkel.

«Battle»

4 1 6

Drama

Regi:

Katarina Launing

Skuespillere:

Lisa Teige, Fabian Svegaard Tapia, Vebjørn Enger

Premieredato:

28. september 2018

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

«Battle»

«Skam light.»
Se alle anmeldelser

FILM: Solen skinner på Oslos mest pastellfargede vestkant. Men skyggen fra «Skam» hviler likevel over «Battle». Ikke bare er Lisa Teige, Eva fra NRKs allerede-klassiker, castet som nok en lukket og litt innbitt videregåendeelev.

Også de ladede scenene i treningsgarderoben eller skolegården, der hovedpersonen er usikker på sin egen rolle i fellesskapet, minner om enklere versjoner av en allerede velkjent fortelling fra samme miljø. Heldigvis fungerer det ganske bra.

Til blokkleiligheten

Teige spiller vestkantjenta Amalie, som trener samtidsdans. Amalie er hyperbevisst på at hun kommer til kort overfor dansegulvets flinkeste og peneste, men enser ikke tegnene på at et mer fundamentalt gulv er i ferd med å svikte under føttene på henne. Men en dag står namsfogden på døra, og Amalie og den plutselig pengelense faren blir skyflet til en blokkleilighet på Ellingsrudåsen. Nabolaget er intimiderende i begynnelsen, men viser seg å romme snille og attraktive hip hop-dansere, særlig Mikael (Fabian Svegaard Tapia). Amalie blir stadig mer begeistret, både for ham og sitt nye miljø, samtidig som hun hver dag tar t-banen til sin gamle skole og later som om ingenting har hendt, i en plan som ikke kan gå galt i det hele tatt.

Enkle snarveier

«Battle» er en lett film, laget for å underholde, for å få publikum til å heie på sin Romeo og Julie i ettegenser og til å duve med under danseinnslagene. Likevel tar filmen noen ubekymrede snarveier som ikke betaler seg. Det virker for eksempel kav usannsynlig at ingen av vennene til Amalie ville få med seg at hun og faren er kastet ut av huset.

Eller at en av venninnene hennes, som vi såvidt ser henne snakke med, plutselig vet alt om hva hun føler, i den grad at hun kan spille en avgjørende rolle i filmens siste scener. Det ville heller ikke vært å forakte å få vite litt mer om Mikael, annet enn at han er eiegod og forelsket og veldig flink til å danse.

Lett tilgivelse

Men så er det også en tiltalende knapphet i «Battle» som gjør at dobbeltspillet til Amalie føles genuint trykkende. Den unnvikende oppførselen hennes når følelsene begynner å svinge vekk fra kjæresten Aksel (en svært god Vebjørn Enger) og over på Mikael, er sår og troverdig. For alt som er åpenbart og forenklet, fortjener regissør Katarina Launing at man merker seg det som er subtilt og ordløst fortalt.

På sitt vis er «Battle» en fin historie om å klare å reise seg, børste av seg og gå videre etter å ha dummet seg ut. Amalies far (Stig Amdam) er en som er hyggelig å følge slik sett, og som får en interessant utvikling på få scener. Så skal det sies at det Amalie selv etter hvert må be om tilgivelse for, virkelig er ganske kjipt. Den nye mannen i livet hennes kunne godt fått lov å være sinna litt lenger, før det går slik sjangeren krever at det må gå.

Dansingen er god, og kunne fått større plass i filmen. Samtidig er det forståelig at den holdes litt mer i bakgrunnen, og beskrives som en del av hovedpersonenes liv snarere enn svære, stagede musikknumre som for eksempel i «Step Up»-filmene. Det er tross alt hverdag hele veien i «Battle», og det er noe av det beste ved den.