Frankrikes president i årene 1995-2007 Jacques Chirac ble gravlagt 30. september, 86 år gammel. Franske medier er i full gang med å skjønnmale hans ettermæle, slik det er påpasselig å gjøre hver gang en president går bort.

De kan da skrives inn i historiebøkene og bli en del av den nasjonale romanen.

Sist gang dette skjedde var med president François Mitterrand i 1996. Neste gang blir det trolig med Valéry Giscard d’Estaing, som er 93 år og er den eldste tidligere fransk president som ennå lever.

Ingen kommentator klarer å forholde seg nøytralt til Chirac. Noen beskriver ham som en ekte statsleder og franskmann, mens andre stempler ham som presidenten som fikk velgerne til å miste enhver tillit til politikk og til presidentembetet.

Begge versjoner kan stemme. Jeg vil på min side hevde at han være gaullismens siste ektefødt representant og kanskje gaullismens siste mohikaner.

Det er rørende å se hvor mange sympatierklæringer som strømmer fra kjente og ukjente etter at nyheten om Chiracs bortgang spredte seg. Dagligdags politiske kynisme viker unna for et hav av følelser. Hvorfor?