FIENDER: Tidligere FBI-direktør James Comey går til angrep på Donald Trump i sine memoarer, men etter presidentvalget var de ennå venner. Her omfavner Trump FBI-sjefen som ble beskyldt for å ha ødelagt valget for Hillary Clinton. Photo by REX/Shutterstock
FIENDER: Tidligere FBI-direktør James Comey går til angrep på Donald Trump i sine memoarer, men etter presidentvalget var de ennå venner. Her omfavner Trump FBI-sjefen som ble beskyldt for å ha ødelagt valget for Hillary Clinton. Photo by REX/ShutterstockVis mer

Donald Trumps russiske forbindelse

Han kuppet valget for Trump og nå angrer han

FBI-sjefen som ga oss Trump, sier mannen overhodet ikke er egnet som president.

Kommentar

Amerikanerne har latt seg sjokkere av James Comeys memoarer, «A higher loyalty», hvor den tidligere FBI-direktøren sier det muligens fins en video av Trumps sagnomsuste opphold i presidentsuiten på Ritz-Carlton i Moskva i 2013. Trump skal blant annet ha betalt prostituerte for å gjøre fra seg i sengen presidentparet Obama hadde sovet i kort tid før.

Tissing skal ha funnet sted. Andre ting også, antydes det.

Noe av det mer bisarre i søndagens TV-intervju var nettopp å høre den sobre Comey snakke om mulige lekkasjer av kroppsvæske, som kanskje finnes på film til forlystelse for Vladimir Putin.

Det mest interessante er selvfølgelig om FBI-sjefen, som Trump sparket, har rett i at en eventuell video er så kompromitterende at det har satt USAs president under press. I følge Comey var Trump svært opptatt av hendelsen, men hevdet innimellom at han ikke husket den.

Det er vanskelig å tro at Trump skulle la seg presse for noe så banalt som å ha betalt for sex, selv om premisset utfordret hans ego. Han insisterte overfor Comey at en mann som ham slett ikke trengte å betale for sex. Dette virker som et sårt punkt. I presidentvalget ble han dødelig fornærmet da Marco Rubio ertet ham for å ha påfallende små hender.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og dere vet hva de sier om menn med små hender, sa Rubio til latter.

Trump klarte ikke å la det ligge. Han måtte fortelle at han aldri hadde fått noen klager og hevdet, mens han viftet med sine små hender, at de var store, enorme. Denne selvopptatte og løgnaktige mannen ble noen måneder seinere valgt til president.

Den samme helgen som James Comey var i alle kanaler for å selge boka si, vant The New York Times, Newyorker og The Washington Post den gjeve Pulitzer-prisen for avsløringer om Trump-kampanjens russiske forbindelser; avsløringer som førte til etterforskning og offentlig gransking. Avisene har avdekket spor som kan vise seg langt farligere enn de mye omtalte lekkasjene på Ritz-Carlton.

De to gamle flaggskipene i amerikansk presse bestemte seg tidlig for å sette alle ressurser inn på å drive tradisjonell gravende journalistikk fremfor å la seg avspore av støy og utskjelling fra Det hvite hus. Det har gitt resultater, både journalistisk, økonomisk og etter hvert politisk.

Det er i lengden ikke mulig å ignorere dokumentasjon og fakta.

Trumps presidentskap har i det hele tatt ført til en journalistisk oppblomstring, også på relativt nye og populære plattformer som podcast. Fox News-stjerna Sean Hannity er derimot i hardt vær etter at det ble kjent at han deler advokat med Trump. Michael Cohen er under etterforskning for flere alvorlige lovbrudd med tilknytning til presidenten. Han skal blant annet ha betalt pornoskuespilleren Stormy Daniels 130000 dollars for ikke å fortelle om sitt forhold til Trump.

James Comey har som vel mange har fått med seg, pådratt seg Donald Trumps vrede og en twitterstorm uten like, selv til Trump å være. Trump har kalt ham «slimeball», løgner og den verste FBI-sjefen noensinne. Det siste er det sterk konkurranse om, men det er ingen grunn til å la Comey dø i synden for sin aktive innblanding i presidentvalget.

Fagfolk og velgere vil sikkert for alltid diskutere hva som tippet presidentvalget i 2016, men valgundersøkelser og analyser av dem, tyder så langt på en viktig årsak; James Comeys beslutning om å varsle en ny etterforskning av Hillary Clintons eposter 11 dager før valget.

Comey hevder han gjorde det i visshet om at Clinton kom til å vinne. Da var det viktig at man i ettertid ikke kunne så tvil om informasjon hadde blitt holdt tilbake. Samtidig holdt han tilbake informasjon om at Trump-kampanjen allerede var under etterforskning for sine russiske forbindelser.

Dette virker som en god forklaring i ettertid når han samtidig går i strupen på Trump, men sett i lys av Comeys langvarige besettelse med Clintons eposter, virker den mindre troverdig (med forbehold om at jeg bare har sett intervjuer og lest utdrag, ikke hele boka). Republikaneren Comey var besatt av Clintons eposter, en besettelse som i lys av president Trumps håndtering av fortrolig informasjon synes ubegripelig og direkte latterlig.

I beste fall gjorde Comey en grov feilvurdering. I verste fall blandet FBI seg inn i et presidentvalg på en måte som endret utfallet. Det synes mer og mer klart at Comey selv har innsett hvilket fatalt feilgrep han begikk og nå prøver å bortforklare det. Med god grunn. Han vurderte Clinton og Trump på vidt forskjellige måter - og man må spørre hvorfor.

Hvordan det hadde gått uten Comeys innblanding får vi aldri svaret på. Men jeg har tro på at Pulitzer-vinnerne før eller siden avdekker Comeys hykleri. Før Comey hevder at Donald Trump ikke er moralsk egnet til å være president, bør han se seg i speilet. Hans beslutning den oktoberdagen hadde store moralske konsekvenser. Det visste han nok.

Det er uansett ikke Trumps kvinneforakt, løgner og umoral som vil felle ham. Det var tvert om det som fikk ham valgt.