Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Han laget årets flaueste sexskildringer

SS-løytnants metaforer ble for drøy kost.

PÅ MANGE MÅTER GENIAL: Men skildringene av sexaktige handlinger i «De velvillige» er også ufrivillig komiske, mener britiske Literary Review, som nå har fransk-amerikaneren en pris. 
FOTO: SCANPIX/AFP
PÅ MANGE MÅTER GENIAL: Men skildringene av sexaktige handlinger i «De velvillige» er også ufrivillig komiske, mener britiske Literary Review, som nå har fransk-amerikaneren en pris. FOTO: SCANPIX/AFP Vis mer

||| Sexskildringer i litteratur er ofte en forferdelig vanskelig øvelse, noe magasinet Literary Review for lengst har skjønt. Hvert år deler de ut sin bad sex award, til den romanen de mener har utmerket seg med særlig flaue beskrivelser av en sexakt og/eller kjønnsdeler.

I går kveld ble årets prisvinner offentliggjort - Jonathan Littells «De velvillige».

Vil ikke motta prisen
Boka har vært en kritikersensasjon, og har også vunnet en lang rekke prestisjetunge priser - blant annet franske Prix Goncourt. 

- Vi håper han ser humoristisk på at han også vinner denne, sier juryen i en uttalelse ifølge The Guardian.

Ifølge en talsmann for Littell har han ingen planer om å komme til London for å motta prisen, en flaske champagne.

«De velvillige» er memoarene til den oppdiktede SS-løytnanten Maximilien Aue, en høyst delaktig aktør i jødeutryddelsen under 2. verdenskrig.

Juryen påpeker at boka på mange måter er et stort og viktig verk. Men sammenlikningen mellom en vagina og en cyklop var én av flere passasjer som ble for mye for juryen. Utdragene fra boka som førte til seier for Littell kan du lese i faktaboksen til venstre.

- Imponerende detaljert
«De velvillige» kom først ut i Frankrike i 2006, og ble gitt ut i norsk oversettelse på forlaget Aschehoug to år etterpå. I anmeldelsen til Dagbladets Stian Bromark ble også de provoserende sexskildringene nevnt.

Blant annet har hovedpersonen et incestuøst forhold til egen tvillingsøster. Når hun giftes bort, kompenserer Max Aue med forhold til små gutter og en del rare aktiviteter:

«I et av pikeværelsene stilte jeg meg på knærne på den smale sengen og stakk et stearinlys i anus, jeg tente det som best jeg kunne og manøvrerte på det, fikk store dråper varm stearin på rumpa og bak på testiklene, jeg brølte, med hodet klemt inn mot sengegjerdet av jern; etterpå satt jeg på huk og skeit i den tyrkiske doen i tjenernes dunkle avlukke, jeg tørket meg ikke, men runket stående i kjøkkentrappen, gned min bedritne rumpe mot gelenderet så lukten stakk meg i nesen og det gikk rundt for meg; og da jeg kom, holdt jeg på å ramle ned trappene, jeg fikk tatt meg for i siste liten og lo og så på dritten på treverket (...).»

Bromark konkluderer med at boka er imponerende i sin detaljrikdom:

- Især nitide beskrivelser av militære bevegelser og byråkratiske betenkninger kan minne om rene historieleksjoner for spesielt interesserte. Du blir ekspert på språkfloraen i Kaukasus, enten du vil eller ei. Likevel er den ikke uten poetiske kvaliteter. Landskap og karakterer males ut til de minner om fotografier. Aues utallige surrealistiske drømmer er skildret i blendende, fargesprakende prosa.

Nick Cave «tapte»
Literary Review deler ut Bad Sex Award med formål å få forfattere til å kutte ned på detaljer og metaforer når kjønnslig omgang skal skildres.

Blant andre nominerte i år var Nick Cave, Philip Roth og Amos Oz.

Tidligere vinnere inkluderer folk som Norman Mailer, John Updike og Tom Wolfe.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media