SKAL FORHANDLE: Et møte mellom USA og Nord-Korea er på trappene. Hvordan blir samtalen mellom Donald Trump og Kim jong-un? Går alt til helvete? På kornet spekulerer på dine vegne. Foto: NTB Scanpix
SKAL FORHANDLE: Et møte mellom USA og Nord-Korea er på trappene. Hvordan blir samtalen mellom Donald Trump og Kim jong-un? Går alt til helvete? På kornet spekulerer på dine vegne. Foto: NTB ScanpixVis mer

Han lengter hjem til de tre K-ene: Kreps, koner og konkubiner

Kjernefysisk hundemat.

Meninger

På kornet presenterer: Et utdrag fra den kommende boka «Forhandlingskunstens stinkende pris. Slik laget pappa atomkrig og ble til hundemat»:

««Jo». «Nei». «Jo». «Nei». «Jo». «Nei». «Jo». «Nei». «Jo». «Nei». «Jo». «Nei». «Jo». «Nei». «Jo». «Nei». «Jo». «Nei».

Bakenden av to røde og hvite penner er våte av sikkel og arrete av utålmodige tenner. Utelukkende to enstavelsesord har preget de siste ti minuttene av det internasjonale toppmøtet. Lufta er tykk med den intense duften av diplomatisk innsats. Denne unike luktcocktailen av kaffe, stram ånde, matrester, sigaretter, varme armhuler og klamme skritt er en odør bare et fåtall av verdens mennesker kjenner til.

Ri Su-Yong kikker til høyre og venstre uten å bevege hodet. De to privilegerte mennene, plassert på hver sin side av det tunge trebordet, irriterer ham grenseløst. Han knytter nevene under bordet. Dytter neglene inn i hånda. Rumpa er vond etter mange timer i samme stol. Han må på do. Han er sulten. Han lengter hjem til de tre K-ene: Kreps, koner og konkubiner, som gutta i partiledelsen så ofte tuller med. Han savner latteren. Jazzinga.

«Idioter», konkluderer han innerst der inne, men med ett blir han usikker. «Vent, sa jeg det høyt? Nei, så sliten kan jeg ikke være». Su-Yung rykker til på det myke skinnsetet. Strømmen av enstavelsesforhandling har stoppet opp. Litt for brått, resonnerer han.

«Unnskyld meg. Hva sa den personen som sikkert har kjempelav IQ akkurat nå», utbryter mannen med den intrikate og teknologisk avanserte spiralhentesveisen.

«Ingenting», svarer snakkehullet til det pløsete ansiktet under midtskillen på den andre enden av bordet. «Eller hva?» Øyne borer seg inn i ham. «Luften er akkurat ikke tykk nok», tenker Su-Yong. «Jeg kunne skåret ut «nåde» og gjort et forsøk på å nå døra. Akkurat som i tegneseriene.»

Hjernen raser av gårde. Om kapp med den trykkende stillheten. Hvor endte flyturen, egentlig? Sveits eller Sverige? Han husker ikke forskjellen på alle disse bikkjestatene i vest.

Bykset velter den tunge trestolen. Dørklinken kjennes varm mot håndflaten. «Nei! Låst!»».