- Han mente det ble for mye drap og krim

Tinius savnet de positive nyhetene.

• Les også: Andreas Wiese om boka

(Dagbladet.no): - Om Tinius hadde sett hva som blir skrevet om ham i dag, hadde han fnyst. Her kalles han jo konsekvent for mediefyrste eller mediebaron, noe som var det aller verste han visste. Han kalte seg selv for journalist, og den tittelen var han stolt av, sier Aftenposten-journalist Sturle Scholz Nærø til Dagbladet.no.


I 2005 utga han boka «Tinius : om medier, milliarder og hunden Tott». Nagell-Erichsen og Scholz Nærø ble etter hvert gode venner.

- Han var et eventyr, og som eventyr flest var han sammensatt av både gode og vonde ting. Han var et særdeles sammensatt og engasjert menneske, som var enormt kunnskapsrik om de fleste temaer, sier Scholz Nærø.

Tror VG ville blitt solgt

Mye har blitt sagt om Nagell-Erichsens enorme betydning for den uavhengige journalistikken i Norge.

Scholz Nærø peker imidlertid også på hans kamp for den gode journalistikken.

- Jeg vet at han var litt lei seg for at hans engasjement for den positive, livsbejaende journalistikken ikke fikk noe særlig oppmerksomhet. Han var ekstremt opptatt av å belyse de positive hendelsene i et samfunn. Han mente nok at løssalgsavisene fokuserer litt vel mye på drap og krim.

FØLELSESMENNESKE: Tinius Nagell-Erichsens hjerte banket for den gode journalistikken. Han likte dårlig løssalgsavisenes fokus på negative nyheter, ifølge Aftenposten-journalisten som skrev boken om ham. Foto: TOR ARNE DALSNES
FØLELSESMENNESKE: Tinius Nagell-Erichsens hjerte banket for den gode journalistikken. Han likte dårlig løssalgsavisenes fokus på negative nyheter, ifølge Aftenposten-journalisten som skrev boken om ham. Foto: TOR ARNE DALSNES Vis mer

Det tok fem år fra Scholz Nærø og Nagell-Erichsen møttes for første gang, til førstnevnte våget å spørre om å få lov til å skrive boka.

- Å skrive den var viktig fordi han representerte en så vesentlig makt i samfunnet. Det ville vært sørgelig om han tyst skulle gå i graven. Jeg tror for eksempel at både VG og Aftenposten ville vært på utenlandske hender i dag, om det ikke var for ham, sier Scholz Nærø.

Et epokeskifte?

Journalisten og forfatteren frykter nå for Schibsteds sjel.

- De som sitter ved roret nå er jo økonomer, mens Tinius hadde en forkjærlighet til journalistikk og aviser. Spørsmålet nå er om vi står overfor et epokeskifte.

I kontrast til det som anses å være idealene for en god økonom, handlet Tinius ofte på bakgrunn av følelser - som da han satte foten ned for oppkjøpet av Berlingske i Danmark fordi han mente man ikke kan stole på dansker.

- Han var et utpreget følelsesmenneske. Og selv om det kanskje ikke har så stor betydning nå, så viste det seg å være en klok beslutning å ikke gjennomføre kjøpet i Danmark.

Professor Martin Eide ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen sier til Journalisten.no i dag at han synes Scholz Nærøs bok er interessant, men at norske medieforskere burde granske arven etter Tinius med en mer kritisk distanse enn det som var tilfelle i biografien.

- Det er vanskelig for meg å vurdere om min egen bok er kritisk nok. Men boka er utgitt på et forlag utenfor Schibsted, og jeg følte jeg hadde frie hender. Tinius hadde imidlertid en enstående framstillingsevne, og mye er basert på hans egne ord. Jeg er glad for at boka er laget, sier han.

SKREV BIOGRAFIEN: Aftenposten-journalist Sturle Scholz Nærø.