Jeg ble vekket av min iPhone, som jeg blir hver morgen. Jeg fikk nyheten på min iPad ved frokostbordet. Jeg leste videre på Apples nettbrett på t-banen, mens jeg telte fem medpassasjerer bare i min vogn med de hvite ørepluggene som signaliserer at man bærer på en dings skapt av mannen som gikk ut av tiden i natt.

Steve Jobs er død, og dette er ikke en dag man skammer seg over å være bruker av produktene han forandret verden med.

Nyheten om Jobs' død kom bare dager etter at etterfølgeren Tim Cook presenterte den nye iPhone 4S og den virtuelle assistenten Siri. Jeg ser ikke bort fra at Jobs holdt ut til han hadde sett at presentasjonen gikk greit. Så kunne han slippe taket.

Jobs var Apple, og Apple var Jobs.

På jobb er jeg PC-bruker, men privat har Macen vært en trofast følgesvenn siden mitt første møte med en Macintosh SE på slutten av 1980-tallet. Det er noe med Apples kombinasjon av god industridesign, brukervennlig programvare og innovative løsninger som appellerer til nerden og konsumenten i meg på en måte en grå PC-boks aldri har gjort. Apple knyttet seg enda sterkere til min digitale hverdag ved å legge til rette for møtet mellom teknologi og kultur, og ved å gi en kriserammet musikkindustri et nytt liv på nettet.