Karl Lagerfeld (1933-2019)

Han røsket opp i motebransjen og gjorde seg selv til et ikon

Karl Lagerfeld var en arbeidsnarkoman og eksentriker som revolusjonerte et av moteverdens mest ærverdige merker

RØSKET OPP: Karl Lagerfeld var en ikonisk skikkelse og en arbeidsnarkoman som røsket opp i motehuset Chanel og revolusjonerte motebransjen. 
Foto: Caroline Seidel / AFP / Scanpix
RØSKET OPP: Karl Lagerfeld var en ikonisk skikkelse og en arbeidsnarkoman som røsket opp i motehuset Chanel og revolusjonerte motebransjen. Foto: Caroline Seidel / AFP / ScanpixVis mer
Kommentar

Det er nesten vanskelig å forestille seg at moteskaper og fotograf Karl Lagerfeld er død. Selv om han ble 85 år gammel, er det som om man vil be noen om å dobbeltsjekke at hendene hans faktisk ligger stille, at de ikke lenger skisserer eller skriver eller trykker på en utløser. Lagerfeld var en ambisiøs arbeidsnarkoman, en chic hai, som bestandig føk fremover og som på et tidspunkt jobbet for tre store motehus: Chanel, Fendi, og merket som bar hans eget navn. Samtidig gjorde han seg selv til et ikon. Han ble stadig sett i en smal uniform av en dress, gjerne sort, med stivet, hvit krave, samt med solbriller, tunge smykker, og håret samlet i en hvit hestehale. Slik gjorde han seg selv umiddelbart gjenkjennelig, nesten som en tegnefilmfigur eller en logo.

CHANEL-STJERNE: Karl Lagerfeld satset blant annet på filmstjernen Kristen Stewart som ansikt for Chanel. Fame Flynet France / Stella Pictures.
CHANEL-STJERNE: Karl Lagerfeld satset blant annet på filmstjernen Kristen Stewart som ansikt for Chanel. Fame Flynet France / Stella Pictures. Vis mer

Da han designet en kolleksjon for H&M i 2004, valgte klesgiganten å sette designeren selv på gigantiske reklameplakater over hele verden. Kolleksjonen ble en stor suksess, som så mye annet han tok i, med de rastløse hendene som så ofte var dekket av fingerløse hansker.

Det er kanskje ikke så rart at mannen som designet seg selv, som ga seg selv trekk som skulle bli ikoniske, ble aller mest kjent for å leke med et annet ikonisk merke. I 1983 tok Lagerfeld over det kreative ansvaret for ærverdige Chanel. Da Coco Chanel skapte og bygget opp motehuset sitt, var det revolusjonerende. Coco tilbød kvinner rene linjer og løse smykker, ledsaget av få, men markante smykker, og som sto i sterk kontrast til samtidens overlessede luksusklær. Men på sytti- og åttitallet var Chanel blitt satt, et dovent og automatisert valg for et velstående borgerskap og et uelegant sjikt av politikerfruer.

Lagerfeld gikk løs på oppgaven med sin sedvanlige respektløse og lekne holdning. Som ung designer hadde han kjøpt kjoler på loppemarked, og tatt dem fra hverandre for å se hvordan de var laget. Nå dekonstruerte han Chanel, tok tak i de velkjente emblemene som var arvet fra Coco selv – boucléstoffet, den hvite kameliaen, de to sammentvinnede C’ene, radene med perlekjeder – og satte dem sammen på nye og innovative måter.

LAGERFELD-FAVORITT: Modell Cara Delevingne viser frem Chanels supermarkedkolleksjon. Foto: Jacques Brinon / AP / Scanpix
LAGERFELD-FAVORITT: Modell Cara Delevingne viser frem Chanels supermarkedkolleksjon. Foto: Jacques Brinon / AP / Scanpix Vis mer

Boucleen som tidligere hadde vært forbeholdt respektable drakter ble nå brukt i miniskjørt. Plutselig ble helt andre aldersgrupper enn politikerfruene interessert. Grepene gjorde Chanel til et av moteverdens mest lukrative merker og inspirerte en rekke av de andre motehusene til å se hardt på seg selv, og fornye seg.

Ikke alle valgene ble hyllet. Da Lagerfeldt utstyrte modellene på Chanel-catwalken med gigantiske joggesko, og da de paraderte gjennom et slags Chanel-supermarked i hullete joggebukser, splittet kritikerne, og noen mumlet om et smaksnivå de mente burde vært høyere. Men energien og oppfinnsomheten hans virket for det meste inspirerende, og innbød til et blikk på de gamle motehusene som var boblende og konseptuelt. Han viste hva som kunne skje hvis man våget å flytte rundt på noen tradisjonsrike bestanddeler og se hvordan nye nytt kunne oppstå samtidig som det gamle ble bevart.

KLASSISKE ELEMENTER: Filmstjerne Diane Kruger i en av Lagerfelds Chanel-kreasjoner som tydelig benytter seg av motehusets tradisjonelle stil. Foto: Loic Venance / AFP / Scanpix.
KLASSISKE ELEMENTER: Filmstjerne Diane Kruger i en av Lagerfelds Chanel-kreasjoner som tydelig benytter seg av motehusets tradisjonelle stil. Foto: Loic Venance / AFP / Scanpix. Vis mer

Lagerfeld overrasket også mange med modellene og skuespillerne han valgte til å fronte Chanel. Tilda Swinton, som prydet en Chanel-kampanje i 2013, var på den tiden 52 år gammel, eldre enn de fleste motehusmodeller. Ved å knytte til seg skuespiller Kristen Stewart og modell Cara Delevingne brakte han inn noe ungt og androgynt, og ga også de to en viss edge ved å bli assosiert med det høyeste av high fashion. Lagerfelds siste utvalgte, Kendall Jenner, vakte oppsikt fordi Jenner er en del av Kardashian-klanen, og enkelte mente dette ikke var høyverdig nok for et hus som Chanel. Lagerfeld var ikke kjent for å bry seg om den slags. Men han kunne være hensynsløs overfor både modeller og samarbeidspartnere, og gå videre når han ikke syntes de hadde mer å gi.

Han ble født i Hamburg 10. september 1933, inn i en velstående handelsfamilie som også dyrket intellektuelle interesser, og gjorde ham til en livslang leser. Som barn drømte han seg bort i bilder av prøyssiske uniformer og kjoler fra Weimar-tiden; perioder før nazismen og den ødeleggende krigen. Allerede som tenåring dro han til Paris og ble assisterende designer i motehuset Balmain. Han ble berømt da han satte seg selv på en barsk slankekur i 2000, for å passe inn i klærne han elsket.

Ellers presenterte han seg selv nesten som en maskin, som levde et innkapslet liv omgitt av arbeid og art deco-møbler og med katten Choupette som eneste selskap, en unevrotisk skikkelse som aldri røyket, aldri lot seg friste av moteverdens dop- og alkoholmarinerte festkultur, og ikke forelsket seg. Bortsett fra et forhold til den franske adelsmannen Jacques de Bascher, som senere døde av aids, innrømmet Lagerfeld få nære bånd.

– Mitt problem er at jeg ikke har noen erfaringer, sa han kokett til New York Times i 2015.

Men han hadde mange, og nå får vi ikke lenger se hva han brukte dem til å skape.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.