MAKTUTREDER: Tore Slaatta, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Foto Geir Ramnefjell / Dagbladet
MAKTUTREDER: Tore Slaatta, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Foto Geir Ramnefjell / DagbladetVis mer

Han skal avkle kulturmakta

Professor Tore Slaatta leder forskerteamet som skal lage den store maktutredningen om norsk kunstliv.

- Det er litt som følelsen av å vinne penger til å finansiere et band. Jess! Men så skal det låte bra også.

Tore Slaatta er professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og skal lede et forskerteam på 10 - 12 personer. Sammen med Telemarksforskning og Høgskolen i bø har har fått tilslag på det første maktutderingsprosjektet for kulturen i Norge noensinne.

De skal i gang med et prestisjeprosjekt, som Kulturrådsleder Anne Aasheim har betegnet som noe av det viktigste som rådet hennes vil være involvert i de neste årene.

- Helhetlig bilde
- Maktforholdene i kunstlivet har ikke vært studert skikkelig tidligere. Maktutredningene fra 1972-1981 og fra 1998-2003 hadde ambisjoner om å ta for seg kulturen, men satte det ikke inn i et større og helhetlig bilde, sier Slaatta.

Hans team skal se på både økonomiske og kulturpolitiske aspekter.

- Vi skal også følge enkeltverk og kunstnere mye lenger inn i forskningen, sier professoren.

Forskergruppa har kalt prosjektet «Kunst! Makt! Seleksjon og forhandling i norsk kunstliv.» Og skal fokusere på litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst.

Utelater amatørene
- Hvorfor sier dere «kunstliv», ikke «kulturliv»?

- Vi er opptatt av de som regner seg som profesjonelle utøvere, og deres utfordringer. Og ser ikke på amatørbiten med korps og liknende. Det blir mer enn nok for oss, sier Slaatta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kan prosjektet gjøre kunstlivet bedre og lettere å navigere i?

- Det er ikke et mål for forskningen, men det er nok mye forventninger rundt oss om at vi skal komme med noe som kan legge grunnlag for ny kulturpolitikk, sier Slaata.

Anne Aasheim understreker særlig dette poenget.

Offentlig debatt
- Dette prosjektet vil gi oss et svært viktig kunnskapsgrunnlag, og rede grunnen for utviklingen i Norsk kunst- og kulturliv fremover. Det er også flott at det blir en offentlig debatt om makt, og jeg ser frem til å følge prosjektet videre i prosessen, sier Aasheim til Dagbladet.

- Dette vil også bety at Kulturrådets rolle blir sett på med et kritisk blikk, og det er jeg veldig glad for, legger hun til.