Han skal skape leselyst. Men hvordan?

Navn: Ketil Kolstad. Jobb: Skape leselyst.

(Dagbladet.no): I forrige uke gikk Knut Nærum og Ingvar Ambjørnsen og mente at skolen dreper leselyst ved å fokusere for mye på analysen.

Ketil Kolstad, som fra nyttår overtar foreningen Les-roret etter Aslak Sira Myhre, har en stor utfordring.

- Jeg tror de har helt rett, det er altfor lite fokus på leseropplevelse og leselysten, sier Kolstad til Dagbladet.no.

- Når vi har lest en god bok, fungerer vi tross alt slik at vi ikke tenker over litterære virkemidler og analyse. Det er opplevelsen vi sitter igjen, og ofte en hel del spørsmål.

Gjennomskue lærerne

Han har lang fartstid som skuespiller og har jobbet mye i norske skoler over hele landet. Han mener man må gjennomskue lærerpsykologien for å nå ungdom.

- Veien går gjennom rollemodellene, lærere og foreldre er nøkler for å få ungdom til å lese. Og så må man finne et produkt ungdom vil ha.

Problemet med den dyptpløyende analysen er at den presenteres som en fasit, mener Kolstad.

- Men der man tar helt feil. Det som er unike med lesning er at den skapes i hvert enkelt hode.

- Så hvordan kan man skape leselyst?

- Det er viktig at barn blir lest for i hele barndommen, det gir best grunnlag. Videre er man avhengig av å ha lærere som snakker godt og varmt om litteraturen, og som kan plukke ut litteraturen som er riktig for ungdommene. Og kanskje lærere innimellom kan sette av en time til lystlesing?

Vekk fra kanon?

Foreningen Les er opptatt av at det ikke nødvendigvis er de store klassikerne som skaper leselyst. De bringer inn blant annet tegneserier og dramatiseringer i sine leserprosjekter.

- Aslak Sira Myhre har kommet med uttalelser om at man bør gå vekk fra den etablerte kanon i lesepensumet. Hva tenker du?

- Det er helt klart at en del lesning er avgjørende for hvordan man skal kunne fungere i samfunnet. Det handler om å skape felles identitet i en norsk virkelighet og i så måte er den klassiske litteraturen helt avgjørende. Men jeg er enig med Aslak i at negative kulturopplevelser ikke er egnet til å skape framtidas lesere.

Det handler om presentasjon, mener Kolstad.

Fra Sandemo til Hamsun

Selv begynte Kolstad med «Sagaen om Isfolket» av Margit Sandemo.

- Det skapte en leselyst. Og så leste jeg «Kristin Lavransdatter» rett etterpå, forteller han.

Dernest gikk han over til Knut Hamsun, og nevner «Kristin Lavransdatter» og «Markens grøde» som sine beste leseropplevelser.

- De tidlige sitter hardest i. Med Undset og Hamsun eksploderte det.

SKAL PENDLE: Fra 1. januar skal Ketil Kolstad pendle fra Brandbu til Oslo for å skape leselyst blant ungdom. - Det er en fin oppfordring til å kjøre kollektivt: Man får mye tid til å lese på toget.