PROSTITUSJON: Edgar Degas’ illustrasjon til novellen «Madame Telliers etablissement».
PROSTITUSJON: Edgar Degas’ illustrasjon til novellen «Madame Telliers etablissement».Vis mer

Han skildret horene og deres kunder med sans for menneskelig svakhet og følelsesmessig mangfold

Guy de Maupassant blir trukket fram fra glemselen.

Kommentar

Guy de Maupassant (1850-1893) er en halvglemt mester i fransk litteratur. Han er ufortjent kommet i skyggen av diktere i sin egen omgangskrets, som Gustave Flaubert og Emile Zola. Blant hans beundrere var storheter som Anton Tsjekov og Ivan Turgenev. I løpet av kort tid er tre verk av de Maupassant utgitt på norsk, seinest romanen «Et liv», som i disse dager er forvandlet til en storfilm i hjemlandet.

RENESSANSE: Den franske dikteren Guy De Maupassant (1850-1893) blir stadig mer påaktet.
RENESSANSE: Den franske dikteren Guy De Maupassant (1850-1893) blir stadig mer påaktet. Vis mer

Denne filmversjonen, av 218 registrerte Maupassant-filmer fra 1909 til i dag, er bare en av mange nye produkter. De siste ti åra har en 17 episoders TV-serie, flere enkeltepisoder og tre langfilmer bygd på de Maupassants verk sett dagens lys. I 2012 kom to større biografier i Frankrike om en mann som levde et kort, men hektisk og kreativt liv. Han etterlot seg seks romaner, fire skuespill og over 300 av de novellene han er blitt særlig godt kjent for.

Noen av de best kjent fins i «Rosenkavaleren til madame Husson og andre noveller», som i likhet med romanene «Et liv» og «Pierre og Jean» er oversatt og kommentert av Kjell Helgheim. I novellesamlingen fins for eksempel de tre novellene «Fleske-Lisa», «Mademoiselle Fifi» og «Madame Telliers etablissement», som alle skildrer den omfattende prostitusjonen i Frankrike i de Maupassants samtid. De ga også tittel til de samlingene de ble lansert i. Driftsliv og begjær var et hovedtema i dikterens verk.

For eksempel i «Madame Telliers etablissement» skildrer de Maupassant, som av mange blir regnet som en naturalist, både horene og deres kunder med sans for menneskelig svakhet og følelsesmessig mangfold. Ellers er tomheten og desillusjonen ved menneskelivet de mest framtredende trekkene ved de Maupassants diktning, framstilt med nådeløs presisjon, men kombinert med humor og varme.

Dikterens liv var fylt av både melankoli og livsnytelse. Hans lidenskap var roing på Seinen, og han var glad i kvinner og vin. Han brukte også hasjisj og morfin, for å døyve smertene ved syfilis, som han led av fra han var 27. Før han slo igjennom, jobbet han som byråkrat i Sjøfartsdepartementet. I 1892 forsøkte han å begå selvmord. Han ble lagt inn på psykiatrisk klinikk der han døde året etter. Som han uttrykte det i novellen om «Madame Telliers etablissement»: «De fikk gåsehud, frysninger opp etter ryggen, ikke av kulde, men av den følelsen av ensomhet som kommer av et urolig og bekymret hjerte