En sjelden trekkfugl har forlatt nasjonen.

Han som utstedte resepter både for det ytre og indre liv

Per Fugelli (1943 – 2017)

Kommentar

To dødsbudskap i løpet av noen blå dager har kommet smygende med svarte vindkapper over fjellet fra Vestlandet. Først gikk Frank Aarebrot bort og nå, på langt nær uventet, Per Fugelli.

Begge disse to menneskene. Nei, vi forsøker en stakket stund å trekke fram et annet språk når bokstavene bøyer nakken for Fugelli og Frank Aa. Begge disse vestlendingene var ruvende skikkelser på hver sine verbalt frie, filosofiske og kunnskapsrike måte. Stemmer som virkelig trengs i enhver demokratisk, inkluderende, åpen og fordomsfri nasjon. Ja, nå kanskje mer enn på over 70 år i ei samtid da den verdensklokka skrur seg stadig hurtige bakover til tung nasjonalistisk tid. Også i dette vaffellandet.

«PER DØR»: I kveld gjester Per Fugelli talkshowet Skavlan, der han åpner opp om de mange behandlingene han har fått gjennom de siste åtte åra. I tillegg skriver han på en ny bok, titulert «Per dør». Video: NRK Vis mer

Per Fugelli ble elsket. Han ble av noen også nærmest hatet. Han snakket mye om det meste. Men, hvis du maktet å lese underteksten i hans bøker, kronikker og utspill så var det varme og et håp bak den harde retorikken. Et genuint ønske om at vi mennesker skulle ta til fornuften slik han mente vi medmennesker skulle behandle hverandre. Med respekt. Per Fugelli var en sjelden trekkfugl.

Han brukte tidvis så store ord, og så mange klamme metaforer at en stakkar kunne rødme under REM-søvnen, men legens livsoppgave var ikke til å misforstå: toleranse, for åpenhet, mot fordommer, mot rasisme, for det gode, meningsfulle, gale og fine liv for absolutt alle. Hans verdensanskuelse ble av noen kalt naiv og drømmende. Dette fordi han valgte å utføre den vanskelige øvelsen det er å be om den totale fargeblindhet.

Han ble også den fremste talsmann for å jage tabuene ut i det store mørket. Hans åpenhet om sykdommen var et håndslag for et langt mindre tabulagt samfunn om kreft og alvorlige sykdommer. Han måtte betale noen ørefiker og priser for dette, men han utviklet seg til å bli en hardbarket samfunnsaktør og refser fra sin posisjon som sosialmedisiner. Han skrev ut resepter både for det indre og ytre liv. Da han fikk påvist kreft i 2009 var han forbausende klar i sin tale om sykdommen selv om de ondeste tunger i dette landet hamret løs og mente at han burde dø så de slapp å høre ham messe. Til dem kan vi si: De beste dør først, de onde aldri.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 02.01.2015 DETTE LIKTE IKKE FUGELLI: Aksel Fugelli har skrevet en biografi om sin far Per Fugelli, men det er én stygg feil i boka mener faren. Video: Torstein Nodland Vis mer

Nå er siste akt ferdig. Punktum. Stavanger-mannen med tversoversløyfe vil bli husket lenge etter Trump-våset. Denne skribent kjente ikke Fugelli eller Aarebrot, men en kveld for noen år siden ble det slik at noen glass skulle drikkes under en forlagsfest, og der var de begge to. Det ble ikke høylytt, men det ble noen små timer som føres inn i den vesle minnebok. Lyttet de?

Ja, det ble lyttet. Flere veier. Dialog misbrukes titt og ofte, denne kvelden var den toveis og treveis og storveis. I et søk i Dagbladet arkiver finner vi Per Fugelli første gang nevnt 8. april 1967, et opprop med tittelen «STANS MYRDERIENE! USA UT AV VIETNAM», signert av medisinske studenter ved Universitetet i Oslo med navn som Astor Reigstad, Freddy Reddy, Sidsel Gilbert, Svein Haugsgjerd, Trond Lindstad og Per Fugelli. På tide med nye opprop mot menneskeskapt urett. Verden over.

Vi lyser litt ufred, men mest en høyst sober fred over minnet til Per Fugelli. Og, Frank Aarebrot.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Lik Dagbladet Meninger på Facebook