TIL TOPPS: Den pensjonerte fribryteren og spesialsoldaten Jesse Ventura ble valgt til guvernør i Minnesota i 1998. Blant embetspliktene i den norskpregede delstaten var rollen som vertskap for kronprins Haakon i St. Paul i 1999, fulgt av en lett fjetret norsk presse. «Ville fortelle sjømannsvitser», rapporterte Aftenposten. Foto: NTB Scanpix
TIL TOPPS: Den pensjonerte fribryteren og spesialsoldaten Jesse Ventura ble valgt til guvernør i Minnesota i 1998. Blant embetspliktene i den norskpregede delstaten var rollen som vertskap for kronprins Haakon i St. Paul i 1999, fulgt av en lett fjetret norsk presse. «Ville fortelle sjømannsvitser», rapporterte Aftenposten. Foto: NTB ScanpixVis mer

Han var en skallet fribryter med kallenavn «the Body». Så revolusjonerte han amerikansk valgkamp og ble guvernør i Minnesota

Jesse Ventura var kjent for tettsittende trikot, tyrenakke, trailerbart og fjærboa.

Guvernør Jesse Ventura. Det ville ikke vært noe dumt scenenavn i faunaen av underholdningsbrytere som samlet millioner av tv-seere i USA i 1970- og 80-årene, med Hulk Hogan som den største av stjernene under forkortelsen WWF. Takket være Sky Channel ble også nordmenn kjent med den lett voldelige og alltid brølende komedien som bar betegnelsen «wrestling», i 1980-årene helst uttalt «vresstling» på norsk.

THE BODY: Jesse Ventura stilte i 1970- og 80-årene med morskt blikk, buldrestemme og store armer i underholdningskaoset som insisterer på å kalles bryting. Foto: NTB Scanpix
THE BODY: Jesse Ventura stilte i 1970- og 80-årene med morskt blikk, buldrestemme og store armer i underholdningskaoset som insisterer på å kalles bryting. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Jesse Ventura var kjent for tettsittende trikot, tyrenakke, trailerbart, fjærboa i gult eller rosa og iblant briller som Dame Edna. Men ingen kalte ham guvernør den gangen. Ventura var kjent som «the Body».

Da Jesse Ventura ble kalt guvernør, nærmet årtusenskiftet seg og tilnavnet var hans rettmessige tittel som Minnesotas øverste folkevalgte. Han hadde beseiret demokratenes og republikanernes kandidater i valget høsten 1998. Som kandidat for det vesle Reformpartiet hadde Ventura manglet all den organisasjon og pengestøtte som venter de etablertes nominerte. I stedet hadde han satset på opprør over internett.

Naiv forbauselse

I dag er internett så selvsagt i all valgkamp, både i USA og andre steder at justisministeren i Norge kan lage en halvtimes film om seg selv og oppleve at det er selve filmen som debatteres, ikke mediet der den ble publisert i. Den naive forbauselsen over at Internett finnes og kan brukes til samtale mellom mennesker er blitt sjeldnere.

Overgangen fra massemedienes enveiskommunikasjon til det forskerne kaller «nettverksvalgkamp"», virker fullført. Hvem som er avsender og mottaker av et budskap blir vanskelig å si når det deles, kommenteres og flyttes mellom ulike medier underveis.

Da Ventura stilte som guvernørkandidat i 1998, var ingen forberedt på den samhandlingen mellom kandidat og velgere som ventet. Egne nettsider for kandidatene var blitt vanlig i presidentvalgkampen i 1996, men mer som statiske kontaktannonser med ekstra informasjonsskriv enn som en invitasjon til dialog.

Grasrota

Venturas, altså hans rådgiveres, genistrek lå i direktekontakten med grasrota. Samholdet som ble skapt i kommunikasjonen mellom kandidat og tilhengere på nett, ble gjenskapt i forsteder og småsteder. Koblet med Venturas budskap om kamp mot de etablerte elitene, fikk teknologien selv politisk mening. Kampanjens form gjenspeilet kandidatens status som outsider. Der de store kandidatene samlet inn millioner av dollar og pøste ut tv-reklamer og glansede brev, samlet Ventura i stedet e-postadresser og kommuniserte tilnærmet gratis på nett.

MOBILISERING: Internetts rolle i valgkamp skiftet da kampanjene greide å bruke kommunikasjon på nettet til å skaffe ressurser til tradisjonelle behov, slik som frivillige medarbeidere og finansiering. Foto: NTB Scanpix
MOBILISERING: Internetts rolle i valgkamp skiftet da kampanjene greide å bruke kommunikasjon på nettet til å skaffe ressurser til tradisjonelle behov, slik som frivillige medarbeidere og finansiering. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Likhetene er slående til demokratene Howard Dean og Barack Obama og deres krav på å representere et nettbåret grasrotopprør i kampen om presidentnominasjonene i 2004 og 2008.

Ventura var like før valgdagen oppe i 3000 adresser på e-postlisten JesseNet, tre ganger så mange som Jeb Bush, republikanernes guvernørkandidat i Florida. Bush ble regnet blant de fremste på nett i sitt parti dette året. Også målt i antall innsamlede dollar over nett lå Ventura langt foran de etablerte.

Den demokratiske senatoren Barbara Boxer satset også på nettet, der hun fikk inn 25 000 dollar til støtte for sitt gjenvalg fra California, USAs mest folkerike stat. Ventura-kampanjen oppga å ha sanket inn det dobbelte.

Tallene ville representert fiasko noen få år senere, men i 1998 satt betaling over nett fortsatt langt inne for mange. Relativt sett var Bush og Boxer frempå. Harvard-forskeren Elaine Kamarck og hennes studenter gikk gjennom nettstedene til alle guvernør- og kongresskandidater i 1998 og fant ut at mer enn fire av fem bare lot nettstedet stå der som en brosjyre .

Frivillige

JesseNet ble direktekanalen Ventura manglet, der de store kandidatene kunne sveive i gang parti- og fagforeningsmaskiner med hundreårig valgkamperfaring. Da han manglet frivillige til å bemanne en stand på den store delstatsmessen i Minnesota tidlig i valgkampen, ble en oppfordring om å hjelpe sendt ut på JesseNet, og problemet var løst.

Messen er blant USAs største, med hundretusenvis av besøkende til blandingen av utstillinger, matboder, tivoliattraksjoner og konserter.

Venturas nettsjef har beskrevet luksusproblemet som ventet da standen skulle tas ned. Den vesle kampanjestaben satt med 5000 utfylte papirskjemaer fra velgere som ønsket å få tilsendt mer informasjon, men hadde ingen kapasitet til å sette lasset av løsark i system.

PIONER: Demokraten Howard Dean tilskrives ofte æren for å ha gitt Internett sitt gjennombrudd som kampanjeverktøy på nasjonalt nivå da han forsøkte å bli sitt partis presidentkandidat i 2004. Foto: NTB Scanpix
PIONER: Demokraten Howard Dean tilskrives ofte æren for å ha gitt Internett sitt gjennombrudd som kampanjeverktøy på nasjonalt nivå da han forsøkte å bli sitt partis presidentkandidat i 2004. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Redningen ble frivillige fra nettet. De fikk hver sin bunke skjemaer, som de tastet inn i en database ved å logge seg på Venturas nettsted hjemmefra. Spranget inn i et slikt nettverk av frivillige hjemmekontorer var enormt fra valget to år tidligere, da valgkampens mest imponerende interaktive nyvinning var en skattekalkulator på nettstedet til den republikanske presidentkandidaten Bob Dole.

Gjennombruddet for sosiale medier som Facebook og Twitter var nesten et tiår unna - selv det nå antikvariske MySpace var ikke oppfunnet.

Det mest sosiale av Venturas kampanjeverktøy var nettsidens «oppslagstavle», som etter hvert ble åpnet for tilhengerne. Der ble det liv i innspurten, da Ventura la ut på en tre dager lang bobilturné med navnet «Drive to Victory».

Målrettet

Program og timeplan gikk ut på JesseNet, og underveis fikk staben hjelp av frivillige til å skaffe nettoppkobling og laste opp bilder til oppslagstavlen. Der postet kampanjen også oppdaterte ruteplaner, så ventetiden ble mer målrettet, om ikke kortere, før bobilen rullet inn i byen eller, noen ganger, inn foran den lokale baren.

Turen ble en interaktiv begivenhet der kandidaten i sin karavane møtte tilhengere langs veien så vel som på nettet, deltakende og begeistret. De lot seg forene i et forestilt fellesskap der drivkraften var å danke ut det etablerte. Der og da lyktes de. På sikt ble historien slik den pleier i amerikansk politikk, med integrasjon av alt som er nytt i de to store partiene. De trengte bare en rundtur i bryteringen for å våkne.