VINYL-EP: På 1960-tallet var jeg den lykkelige eier av en EP med Johnny Hallyday, den franske rockeren som døde tirsdag, 74 år gammel. Jeg husker ikke hvordan den havnet hos meg, men vi guttunger byttet plater på en hektisk børs. Jeg var den eneste som hadde Frankrikes Elvis. På plata, som jeg spilte om og om igjen, sang han «Whole Lot Of Shakin’ Goin’ On», «I Got A Woman», «Be-bop-a-lula» og «Bill Bailey».
På baksida av coveret står det at innspillingene er gjort i Nashville. Hallyday skulle slå igjennom i USA. Han gir jernet. Jeg spilte den masse. Sammen med Elvis’ «King Creole»-EP var plata den tøffeste jeg eide.
Jeg leste at Hallyday var en venn av Edith Piaf. Han ble kompis med Bob Dylan, da han var i Paris. Jimi Hendrix varmet opp for ham i 1966. Det fins bilder av de to som fester sammen etterpå. Han var gift med den vakre, blonde skuespilleren Sylvia Vartan. I 1985 spilte han hovedrollen i Jean-Luc Godards noir-fantasi «Detective» (1985), seinere i Hong Kong-regissøren Johnny Tos «Vengeance» (2009). Pluss en haug med andre filmer. Han sang fra Eiffeltårnet for en halv million mennesker i 2000. Ni og en halv millioner fulgte konserten på TV.
I går fant jeg fram plata igjen. Den holder stilen. Den lyder like frisk og rå som den gjorde da jeg la den på spilleren første gang. Jeg leser at den er til salgs i en nettbutikk for 450 euro. Goodbye Johnny, min er ikke til salgs.
