Yahya Hassan er borte. Livet hans ble kort, forfatterskapet stoppet ved to diktsamlinger, «Digte» fra 2013 og fjorårets «2» som kom ut på norsk for et par uker siden.

Debutboka gjorde den bråmodne palestinsk-danske attenåringen til tidenes litterære sensasjon i Danmark, og samlingen ble solgt i over 120 000 eksemplarer. Salget gikk også godt i resten av Norden, og Hassan turnerte i både hjemlandet og nabolandene og fenget nær sagt overalt hvor han leste opp.

Han var hyperpersonlig, han diktet på sitt eget liv, sin egen oppvekst, sin egen familiebakgrunn, sosiale bakgrunn, etniske og religiøse bakgrunn. Som leser og publikum kunne man ofte føle seg som både vitne og skriftefar for en angrende synder.

Fritt vilt

Vi finner lite anger i Hassans dikt, heller et kontrollert raseri der han slåss mot både fiender og egne demoner. Første bok baserte seg på oppvekst og familiebakgrunn. Bok nummer to forteller om den litterære stjernen Yahya Hassan. han er på alles lepper, får drapstrusler og må ha politibeskyttelse døgnet rundt. Han havner i samme gullbur som Salman Rushdie, men går etter hvert lei av livvaktene og trygghetsboblen og tar saken i egne hender, slik det står: