- Han var ute etter å snyte folk

Aksel Sandemose hadde homofile, pedofile og incestuøse trekk, ifølge sønnen Jørgen Sandemose, som skildrer en ytterst komplisert mann i sin biografi om faren.

KJØRKELVIK (Dagbladet): -  Han må ha blitt ødelagt tidlig i barndommen, sier Jørgen Sandemose om sin far, Aksel Sandemose.

Han har nylig avsluttet arbeidet med biografien «Flyktningen Aksel Sandemose». Boka kommer 26. august.

Idyllen er overveldende. I grusbakken ned mot Kjørkelvik får vi øye på de to rødmalte husene, blomsterenga nedenfor og Dalsvannet som blinker mot sola. Eneste lyd er vinden i løvtrærne og et par fugler på ei grein. Kontrasten er stor til det levde livet Jørgen Sandemose skildrer i biografien.

-  Han gjemte seg alltid. Han kom hit bare for å gjemme seg bort. Han anla et skremmende ytre. Han spilte på den halte foten. Han var ute etter å snyte folk.

Karakteristikkene av faren er mange og ikke nødvendigvis av det rosende slaget når sønnen forteller.

-  Hvorfor skrev du boka?

-  Det har vært fælt å lese det som er blitt skrevet tidligere. Det er historier ingen skjønner noe av. Ting er tatt ut av helheten, folk ser bare solskinnshistorier og ikke hva som ligger bak. Hva som gjør diktningen, sier Jørgen Sandemose.

AKSEL SANDEMOSE HADDE

et enormt pengeforbruk. Han snyltet og snøt. Lånte penger uten å betale tilbake. Han sto i konstant gjeld til forlagene han hadde kontakt med.

-  Hva brukte han penger på?

-  Reiser, alkohol. Han spanderte. Kanskje særlig på unge gutter. Det var påfallende å være til stede og se oppførselen hans når det var unge gutter i nærheten. Og det var pinlig i selskaper hvor det var småjenter til stede. Han hadde et heterofilt forhold til barn og et homofilt forhold til jevnaldrende, sier Jørgen Sandemose.

-  Du nevner både homofili, pedofili og incest. Levde han ut noe av dette?

-  Nei. Han var veldig feig. Alt er veldig arrangert, han skapte situasjoner hvor han ikke kunne bli stilt til ansvar. Han var redd autoriteter.

Jørgen Sandemose mener faren forsto at han var en avviker.

-  Han var opptatt av drømmetydning og forsto sine egne drømmebilder. Han drakk og tok amfetamin for å få fram slike bilder.

Da Aksel Sandemose kom til Norge, var motepsykologien mer framme her enn i Danmark. Det passet forfatteren fint.

-  Han var opptatt av Freud, men jeg tror ikke han leste Freud selv.

-  Han hadde kontakt med psykologer og psykiatere som Nic Waal, Trygve Braatøy og Odd Wåge Havrevold. Var det en filosofisk interesse eller fordi han ønsket terapi?

-  Først og fremst var det en seksuell drivkraft. Han hadde en dragning mot Sigurd Hoel, som var gift med Nic.

FORFATTEREN VAR EVNELØS

når det gjaldt kjærlighet overfor de kvinnene han var involvert med.

-  En viss omsorgsevne hadde han vel? («En flyktning krysser sitt spor» er laget i farens minne og forsvar.)

-  Det var nærliggende å forsvare seg selv. Omsorgen går for ham selv. Han var ekstremt egosentrisk hele veien.

Da Jørgen Sandemose var ni år, døde tvillingbroren Espen av kreft. Fire år seinere døde moren, Eva Borgen. Aksel Sandemose produserte løgnhistorier, også fra disse erfaringene.

Sønnen kjenner ikke alltid igjen virkeligheten i farens diktning. Selv om det han skrev alltid var tett knyttet til det livet han levde.

Kjørkelvik ble kjøpt av Aksel Sandemose for Eva Borgens penger. Sønnen har lagt ned mye arbeid i morsarven.

-  Det er en forpakterjobb. Jeg ønsker å holde det i stand sånn at det er fint for andre å være her. Selv kunne jeg tenke meg å bo i den lille dikterstua borti der, sier han og peker innover i skogen.

-  Så du får ikke sjelefred her?

-  Nei, ikke i huset. Det er skummelt. Jeg kan ikke se ut av vinduet uten å se for meg mørke, igjensnødde stier ..., noe innelukket.

MORDER?

Aksel Sandemose? Ikke ifølge sønnens biografi. Han tilbakeviser også historien om at faren skal ha blitt voldtatt av en skipper.

-  Han myrdet ingen. Men han forsøkte å drepe på andre måter, i den indre familie. Opprinnelsen for historien om at han skal ha myrdet en person, er at han opplevde en fornedrende episode. Han følte seg utslettet, og har vurdert seg selv som død. Det ser ut til at han var suicidal i et par perioder i livet. Voldtektsantydningen er bare et av forsøkene på å oppnå noe hos Sigurd Hoel, sier Jørgen.

Den homoseksuelle trekanten, med en far og datter involvert, fascinerte Aksel Sandemose. Sønnen nevner flere episoder i biografien. Både fra liv og litteratur. I «Varulven» peker han på forholdet mellom Erling Vik, Jan Venhaug og Erlings datter Julie.

-  Folk skjønner ikke hva de leser. Det har han visst. Ingen kommer til å tro dette, har han tenkt.

IDENTIFISERINGEN AV KVINNER

med hundeskikkelser går igjen i Aksel Sandemoses diktning. Han var opptatt av dyr.

-  Han fanget opp mye fra den engelske romantikken. Både dyrehistorier og myter. Den flygende hollender går for eksempel igjen i hans egne bøker. Vent, jeg kan vise dere en hundeskalle, sier Jørgen Sandemose og løper inn.

-  Dette er familiens hund som han skjøt, sier han, og legger en liten hundeskalle fra seg på bordet ved siden av fotografens kaffekopp.

-  Han skaffet seg dyr for å plage dem. Han hadde glede av det.

-  Hvordan opplevde dere som barn det?

-  Det var perverst. Men du tror jo det skal være sånn.

At Aksel Sandemose var konemishandler var en offentlig hemmelighet, skriver sønnen. Barna hadde det ikke særlig bedre.

-  Han var opptatt av å ødelegge for barna sine. Han ville ikke ha konkurrenter og var livredd for å få en ny Sandemose. Men da jeg var 14 år og flyttet på hybel i Risør, var han veldig opptatt av at jeg måtte skrive dagbok og føre regnskap. Det hadde nok noe med hans egne erfaringer å gjøre.

-  Du refererer til Kierkegaard i boka. Tror du Sandemose leste og var påvirket av Kierkegaard, eller er det du som ser en sammenheng i diktningen?

-  Han har opplagt kjent Kierkegaard. Han var jo dansk. Det var en del av den allmenne kulturelle utdanning. Han leste ikke så mye selv. Til det var han altfor redd for å bli påvirket. Men han fikk åpenbart mye litterær oppbacking ved kafébordene. Man ser ånden i røyken, sier Jørgen Sandemose og nikker mot fotografens glødende sigarett.

-  Det er ikke helt riktig, som enkelte har hevdet, at Aksel Sandemose var enormt kunnskapsrik.

Sønnen tror det må ha vært stort for faren å oppdage at han hadde leger og lærere i sin leserkrets.

DET ER VIKTIG

for Jørgen Sandemose å få fram farens elitistiske side. Til og med når det gjaldt veps, var han elitistisk.

-  Vi var de eneste ungene som ikke fikk bruke eddik som lindring når vi fikk vepsestikk. Eddik var for vanlige folk, ikke for ham, aristokraten. Han ville nesten ikke ha eddik i huset. Dette er også et eksempel på hvordan han piner omgivelsene.

Jørgen Sandemose har brukt fire år på biografien. I tillegg har han halv stilling ved Filosofisk institutt på Universitetet i Oslo. Nå skal han skrive filosofihistorie.

SKRIVINGEN BLE AKSEL

Sandemoses flukt og beskyttelse. Han skjønte at han ikke klarte å fungere med andre mennesker.

-  Han fungerte som en alfabetperson. Han sitter og beskytter seg, og foregir seg å skrive brev til kjente og familie. Mye av det han har skrevet, har nettopp vært i brevs form.

-  Hvor ligger det geniale i diktningen hans?

-  Du kan se det delvis i innledningen i «Varulven». Han omformer sanseinntrykk dikterisk. Og han kunne antyde stemninger. I «Det svundne er en drøm» formidler han at den som skriver ennå ikke vet alt om seg selv. Det er ei bok jeg setter høyt. «Vi pynter oss med horn» og «Tjærehandleren» er også veldig bra. Og «En flyktning krysser sitt spor», men den er litt lite strukturert.

-  Mange fæle historier kommer fram i dikterbiografier. Også i denne. Er det en nødvendighet. Må livet være sånn for å kunne skape god diktning?

-  Ja, kanskje. Jørgen Sandemose rusler ned trappa fra verandaen på Kjørkelvik.

-  Men jeg tror Aksel Sandemose kunne ha skrevet bedre litteratur hvis han hadde hatt færre ulykker.

TVILLINGENE: Aksel Sandemose med sønnene Espen og Jørgen på Kjørkelvik. Espen døde bare ni år gammel.
AVSLØRER OG TILDEKKER: Aksel Sandemoses sønn Jørgen synes det har vært irriterende å lese mye av det feilaktige som er blitt skrevet om faren. Nå har han selv skrevet biografien «Flyktningen Aksel Sandemose». Han mener faren i sin litteratur avslørte mye om seg selv, samtidig som han ved disse avsløringene tildekket noe annet. Her er Jørgen Sandemose på Kjørkelvik, som Aksel Sandemose og Eva Borgen kjøpte i 1945.