VIL HA MER OVERVÅKING:
Justisminister Per-Willy Amundsen
VIL HA MER OVERVÅKING: Justisminister Per-Willy AmundsenVis mer

Justisministeren er fascinert av omfattende britisk overvåking

Han vil pålegge lagring av alle norske IP-adresser

Dagbladet mener: Personvern er ikke en restluksus fra det analoge samfunnet. Når personvernet svekkes, reduseres også individets frihet, handlingsrom og autonomi

Meninger

Justisminister Per-Willy Amundsen har vært på besøk i Storbritannia, og er fascinert av hvordan myndighetene der balanserer overvåking og personvern. I et intervju med VG bruker han anledningen til å fremme sitt eget politiske utspill: Registrering av alle norske IP-adresser, dvs. det nummeret du får tildelt når PC-en din eller mobilen kobles til nettet. Amundsen vil pålegge norske internett- og teleselskaper i lagre IP-adressene til alle nordmenn i et halvt år. Som alltid når det gjelder inngrep i personvernet, er begrunnelsen ytterst aktverdig. Denne gang er justisministeren særlig opptatt av å bekjempe overgrep mot barn. Amundsens forslag, som han også vil legge fram for Frp’s landsmøte neste helg, er problematisk på flere måter.

For det første er utgangspunktet helt skjevt. Storbritannia er ikke noe forbilde når det gjelder balansen mellom rettsstat, personvern og overvåking. Tvert imot har britene de mest inngripende lovene – og praksis – av alle vestlige land. Dernest er masselagring av personinformasjon – også IP-adresser – ikke noe lite inngrep i personvernet. Datatilsynet viser til at EU-domstolen har slått fast at IP-adresser er å regne som personopplysninger. Da nærmer vi oss det som veltet Datalagringsdirektivet: Innsamling og lagring av persondata fra et ubegrenset antall mennesker som ikke er mistenkt for å ha begått noe kriminelt.

Per-Willy Amundsen og Frp kan knapt kalles verstinger når det gjelder overvåkingsiver. Tvert imot blir forslag om mer inngripende lover og nye overvåkingsmetoder som regel mottatt med bred begeistring på Stortinget. Hovedperspektivet er nesten alltid kampen mot de onde: Terrorister, overgripere, organiserte kriminelle. Siden terroranslagene 11. september 2001, har det kommet en strøm av nye lover og forskrifter som har skjerpet straff og virkemidler, og flyttet balansepunktet mellom staten og individet. Mange av tiltakene har hver for seg hatt begrenset betydning for personvernet, og har derfor framstått som rimelige og balanserte.

Det store spørsmålet er likevel hva den helhetlige og langsiktige virkningen blir. Små skritt i gal retning kan over tid gi et betydelig avvik fra rettsstatens sentrale verdier. Personvern er ikke en overflødig restluksus fra det analoge samfunnet. Når personvernet svekkes, reduseres også individets frihet, handlingsrom og autonomi. Den digitale utviklingen utfordrer personvernet fra alle kanter, men opphever ikke borgernes rettigheter. Venstre har fremmet forslag om en kommisjon som skal utrede personvernets sårbarhet i en digital tidsalder. Forslaget fortjener bred oppslutning.