NAVIGATØREN: Erik Hesselberg var den første Thor Heyerdahl ba med på sin Kon-Tiki-ekspedisjon. Han var både sjømann og kunstner, og ga etter hjemkomsten ut den illustrerte boka «Kon-Tiki og jeg». Foto: Kon-Tiki-museet.
NAVIGATØREN: Erik Hesselberg var den første Thor Heyerdahl ba med på sin Kon-Tiki-ekspedisjon. Han var både sjømann og kunstner, og ga etter hjemkomsten ut den illustrerte boka «Kon-Tiki og jeg». Foto: Kon-Tiki-museet.Vis mer

Han viste Heyerdahl veien

I bildeboka «Kon-Tiki og jeg» skildrer Erik Hesselberg den dramatiske turen.

Verden forbereder seg på flåtefeber, 65 år etter forrige gang. Den nye storfilmen om Kon-Tiki skal ha festpremiere i operaens hovedsal med kongeparet til stede. Deretter skal filmen til Toronto for å vises på filmfestivalen der.

Med filmen beveger vi oss inn i et fiktivt Kon-Tiki-univers. Regissørene, som tidligere har laget storsuksessen om Max Manus, har vært tydelige på at dette er en spillefilm og ikke en dokumentar.

Thor Heyerdahl kjempet selv mot nettopp fortellingselementet. Fordi ekspedisjonen var en del av hans vitenskapelige agenda, ble det viktig at verden oppfattet ham som seriøs og det han fortalte som sant. Det bærer både boka og dokumentarfilmen preg av.

Derimot hadde kunstneren om bord, Erik Hesselberg, færre hensyn å ta. Det resulterte i en liten perle — den illustrerte boka «Kon-Tiki og jeg».

Vis mer

Hesselberg var den første Thor Heyerdahl inviterte med på reisen over Stillehavet. Han var ved første øyekast ikke en typisk eventyrer. På slutten av 1930-tallet hadde han utdannet seg i kunst og grafisk design i Hamburg. Seinere, etter Kon-Tiki, bodde han i Frankrike og samarbeidet med blant annet Picasso og Carl Nesjar. Det hindret ham ikke i å svare ja på Heyerdahls telegram.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med gitar og blyant reiste han fra sin tyske kone og deres lille datter med båt til Sør-Amerika for å bli med på eksperimentet. Det var av mange regnet som den sikre død. Men Heyerdahl motbeviste skeptikerne. Hesselberg kom hjem — og ikke tomhendt.

«Hesselberg viste oss ei bok med illustrasjoner og tekst», skrev en lokaljournalist som besøkte ham rett etter hjemkomsten til Norge i oktober 1947. «Han hadde ennå ikke besluttet seg til å gi det ut, men det kommer han nok til å gjøre.»

Blyantskissene fra Kon-Tiki ble tegnet om i sort penn, og to år etter, på høstlista til Dreyer Forlag, kom «Kon-Tiki og jeg», en håndskrevet og illustrert fortelling i jeg-form.

GODE VENNER: Hesselberg (t.v.) og Heyerdahl. Foto: Kon-Tiki-museet.
GODE VENNER: Hesselberg (t.v.) og Heyerdahl. Foto: Kon-Tiki-museet. Vis mer

Med kunstnerisk tyngde skaper han en fortelling der fiksjon og virkelighet møtes. Tekst og tegning flyter sammen på de store sidene. Leseren får bli med fisken som svømmer under flåten og være med opp i luften — med en blyant kunne Hesselberg gjøre langt mer enn Heyerdahls kamera.

Der Thor Heyerdahl omgir seg med ambassadefolk, skipsredere og berømte oppdagere i New York, er Hesselberg en som oss. Det danner utgangspunktet for en helt annen historie. Han framstiller seg selv som en vanlig mann som en dag plutselig blir sendt inn i eventyret:

«En kald morgen i februar gikk jeg til Borre jernbanestasjon for å reise til Lima i landet Peru — på den andre siden av Atlanterhavet; på den andre siden av Sydamerika.»

Med eventyrets magiske selvfølgelighet beveger han seg ut av en høyst gjenkjennelig verden og inn i en annen.

I utgangspunktet var det ikke for å tegne Hesselberg fikk være med. Mens Heyerdahl tok artium og studerte zoologi ved Universitetet i Oslo, hadde kameraten fra hjembyen Larvik som 16-åring blitt sjømann, reist verden rundt og tatt styrmannseksamen. Derfor fikk Hesselberg tildelt jobben som navigatør, og av de seks om bord på flåten var han den eneste som hadde erfaring fra sjøen. Nøyaktig hvordan flåten kunne styres, visste ingen. Det var tapt kunnskap som måtte læres underveis.

Han fikk også jobben med å male ekspedisjonens seil — noe som resulterte i det ikoniske Kon-Tiki-ansiktet. Dessuten likte Hesselberg å synge. Og han behersket kunsten å få folk til å le.

Hesselberg hadde definitivt også et talent for å fortelle. Selv om den aldri konkurrerte med Heyerdahls egen bok, som solgte over 50 millioner eksemplarer, ble «Kon-Tiki og jeg» oversatt til 15 språk og fikk strålende anmeldelse i The New York Times. Storavisa trakk fram Hesselbergs fortelling som «notable book of the year» da bokåret skulle oppsummeres. Anmelderen likte særlig Hesselbergs språk og de over 150 tegningene — «delightful pen and ink drawings».

Men i Norge ble den aldri spesielt anerkjent. «Et festlig og vittig supplementsbind til den store Heyerdahl-boka», skrev Morgenbladet. Selv om anmelderen i Aftenposten trakk fram «velførte streker» og «treffende tekst», kan det virke som om Hesselberg ble regnet som en profitør som ville tjene sitt på Kon-Tiki-suksessen. «Man kan forstå Hesselbergs glede over å sitte og sysle med disse opplevelsene etterpå», skrev Aftenposten. «At forlaget grep chancen til å lage en god gavebok, er bare rimelig.»

LIVET OMBORD: Både gitar, skrivemaskin og bøker fikk plass. Illustrasjon fra boka.
LIVET OMBORD: Både gitar, skrivemaskin og bøker fikk plass. Illustrasjon fra boka. Vis mer

I ettertid er det heller Hesselberg enn Heyerdahl som utmerker seg litterært. Hesselbergs bok er mer enn «charmerende», som Verdens Gang kalte den — den utfordrer Heyerdahls hegemoni over fortellingen om Kon-Tiki.

Som litteratur mangler Thor Heyerdahls «Kon-Tiki ekspedisjonen» den nerven og nærværet vi finner i «Kon-Tiki og jeg».

Heyerdahls bok var skrevet rund i kantene, kanskje strategisk fordi han var en mann med en klar agenda — han skulle underbygge sin teori og måtte manøvrere i et vanskelig akademisk og politisk farvann på slutten av 1940-tallet. Hesselberg hadde et friere utgangspunkt. I «Kon-Tiki og jeg» er fortellerstemmen lettere, historien strammere og streken krassere. Dynamikken mellom den nesten naivistiske teksten og de poengterte tegningene skaper en dobbelthet som gir dybde og spenning.

Kan moderne spesialeffekter og en produksjon på nesten hundre millioner kroner konkurrere med Hesselbergs penn? Antakelig. Men en varm seinsommertime i hagen, med Kon-Tiki helt for deg selv, det får du faktisk du ikke på kino.

NAVIGATØR: Erik Hesselberg var den eneste av de seks om bord på Kon-Tiki som hadde erfaring fra sjøen. Foto: Kon-Tiki-museet
NAVIGATØR: Erik Hesselberg var den eneste av de seks om bord på Kon-Tiki som hadde erfaring fra sjøen. Foto: Kon-Tiki-museet Vis mer

Legg inn et besøk hos besteforeldrene dine, ta en runde i bokhyllene der og plukk ut det lille universet til Hesselberg fra porselensnips og leksikon. Der er Kon-Tiki, klar for avreise fra Lima.

Du trenger ikke engang å vente på premieren 24. august for å bli med.

Elin Kittelsen er masterstudent i litteratur ved Universitetet i Oslo.

ANNERLEDES PERSPEKTIV: Med kunstnerisk frihet viser Hesselbergs skildringer en annen side av Kon-Tiki-ferden enn Heyerdahls. Illustrasjon fra boka.
ANNERLEDES PERSPEKTIV: Med kunstnerisk frihet viser Hesselbergs skildringer en annen side av Kon-Tiki-ferden enn Heyerdahls. Illustrasjon fra boka. Vis mer