Hanaumi

Når det nå foreligger et helt Hanaumi-album, er artistens unektelig gode stemme det eneste som skiller platen fra å være en fullstendig euro-kalkun. Misforstå meg rett, «Hanaumi» er dyktig og imponerende utklekket, med et knippe sanger som kunne vært hentet fra en hvilken som helst føyelig nattklubb-DJ. Med andre ord en velkalkulert publikums-tråler, som er produsert så kledelig sjelløst i forhold til det meningstomme innholdet at den tapetliknende musikken klistrer seg til interiøret like sikkert som solstekt sukkerspinn. Akkurat derfor er «Hanaumi» en hyperkommersiell døgnflue med umiddelbar blodteft, men som alle andre døgnfluer kommer også «Hanaumi» til å lukte svidd etter hvert som sola stiger høyere på sommerhimmelen.