Høye priser: En grønnsakselger på markedet i Ugandas hovedstad Kampala. Rekordhøye matvarepriser på verdensmarkedet de siste årene går ut over fattige som allerede bruker en stor andel av sin inntekt på mat, skriver forfatterne. Foto: Tony Karumba/AFP/Scanpix
Høye priser: En grønnsakselger på markedet i Ugandas hovedstad Kampala. Rekordhøye matvarepriser på verdensmarkedet de siste årene går ut over fattige som allerede bruker en stor andel av sin inntekt på mat, skriver forfatterne. Foto: Tony Karumba/AFP/ScanpixVis mer

Handel skaper ikke mat

Kaare Bilden vil legge ned norsk landbruk.

Kaare M. Bilden mener i sin kronikk i Dagbladet 21. mai at han ser med «nye og friske øyne» på debatten om global matsikkerhet og norsk landbruk. Og starter med å beskylde Sp for løgn. Hans innlegg skriver seg inn i en lite ærerik tradisjon. Vi får servert velkjente myter, faktafeil og en nyliberal analyse som havarerte med matkrisen vinteren 2008 og finanskrisen høsten samme år.

Det er flere og komplekse årsaker til at nesten én milliard mennesker i dag lider av sult. Selv med verdenshistoriens laveste matpriser rundt 2005 sultet rundt 800 millioner mennesker. Krig, konflikt og fattigdom hindrer tilgang på mat. I dag er hovedproblemet mangel på kjøpekraft. Bilden er ikke alene om å tro at land i sør kan komme seg ut av fattigdom ved å eksportere landbruksvarer til et fritt market. Dette synet har hatt sine forkjempere siden britiske kolonister lanserte ideen på 1800-tallet, men tidspunktet for å repetere denne utdaterte argumentasjonen er oppsiktsvekkende.

Den globale diskusjon er knyttet til de store utfordringene. Klimaendringer og behov for økt global matproduksjon er på toppen av agendaen i de fleste av verdens viktigste politiske møtearenaer. I FAO, Verdensbanken, OECD, G20, EU, og på møter mellom landbruksministere verden over. Og i disse møtene er det stadig større fokus på at nasjonene må sikre matproduksjon til egen befolkning.

Ekstremvær og temperaturendringer endrer vekstvilkår, og rammer særlig hardt i de fattigste områdene i verden. Det er også disse som får svekket sitt produksjonspotensial gjennom klimaendringene og det er i hovedsak her vi vil se befolkningsøkningen. Land i sør er i ferd med å møte en av verdenshistoriens største utfordringer. Rekordhøye matvarepriser på verdensmarkedet de siste årene går ut over fattige som allerede bruker en stor andel av sin inntekt på mat. Og det er ikke noe som tyder på at prisnivået vil synke med det første. Ifølge FNs organisasjonen FAO, vil utfordringene for global matforsyning bare øke.

Global matforsyning vil være avhengig av både det enkelte lands produksjon og velfungerende handelssystemer. Men de stadig større utfordringene for global matforsyning er fraværende i Kaare M. Bilden sin kronikk, selv om den handler nettopp om matsikkerhet. Vi utfordrer derfor Bilden til å svare på det grunnleggende spørsmålet: Hvordan skal en raskt økende befolkning i sør brødføs i fremtiden, med klimaendringer, press på naturressursene og knapphet på olje?

Å legge ned norsk landbruk, slik Bilden i realiteten foreslår, er ikke et svar på den globale matkrisen. Tvert imot har alle land en rett og en plikt til å utnytte sine naturgitte ressurser for matproduksjon, og ikke utelukkende basere sin nasjonale matforsyning på import. Det er oppskriften for å sikre mat nok til alle.

Bilden tegner et bilde av norsk landbruk som et hinder for utviklingsland, basert på enkelte rene faktafeil. Eksportstøtten som ifølge Bilden omfatter 801 000 tonn matvarer, var i 2009 på 18 000 tonn. Den subsidierte eksporten er i hovedsak ost til USA, EU og andre industriland. Dette truer ingen u-land. Det er ingen som mistenker Bilden for å lyve, men dette må kunne karakteriseres som uvitenhet.

Norge har et importvern og gir produksjonsstøtte til landbruket. Dette er en forutsetning for å kunne opprettholde en landbruksproduksjon som også gir fellesgoder som kulturlandskap, levende bygder og miljø. Hele Europa og mange andre land bruker tilsvarende virkemidler med samme begrunnelse. Mye av vår produksjonsstøtte slik den blir målt av OECD, er skjermingsstøtte. Uten slik merpris i forhold til verdensmarkedet ville norsk landbruksproduksjon opphørt. Vår selvforsyningsgrad ville gått mot null.

Bilden mener handel er løsningen. Handel i seg selv skaper ikke mer mat. Den internasjonale debatten nå viser at diskusjonen om handel overskygges av en langt større utfordring: hvordan øke matproduksjonen for å møte framtidens behov?