FESTLIGHETER: På ungdomsfester inntas det lovlige og ulovlige rusmidler. Helge Fredriksen advarer mot avkriminalisering, som han mener vil svekke evnen politiet har til å følge opp disse ungdommene. Illustrasjonsfoto: Scanpix NTB
FESTLIGHETER: På ungdomsfester inntas det lovlige og ulovlige rusmidler. Helge Fredriksen advarer mot avkriminalisering, som han mener vil svekke evnen politiet har til å følge opp disse ungdommene. Illustrasjonsfoto: Scanpix NTBVis mer

Debatt: Ruspolitikk

Håndhevelse av narkotikaforbudet gir gode muligheter til å hjelpe ungdom

Å avdekke gryende rusmisbruk blant ungdom i en tidlig fase kan være avgjørende for å kunne endre kurs og hindre rusavhengighet.

Meninger

Helseminister Bent Høie (H) og Hadia Tajik og Torgeir Michaelsen (Ap) har tatt til orde for at hjelp, ikke straff, skal være utgangspunktet for å følge opp de som tas for bruk av narkotika.

Helge Fredriksen, KoRus
Helge Fredriksen, KoRus Vis mer

Jeg mener håndhevelse av et lovforbud mot bruk av narkotika er viktig, fordi det gir politiet og andre hjelpeinstanser muligheter til å komme i dialog med og hjelpe ungdom med begynnende rusadferd.

Høie vil ha slutt på straff for bruk av narkotika og ønsker at det er helsetjenesten, og ikke justissektoren, som skal ha ansvar for oppfølgningen av rusmisbrukere.

Jeg er redd Høies forslag går i retning av avkriminalisering av narkotikabruk, og det vil være spesielt uheldig i forhold til å forebygge rekruttering av ungdom til rusmiljøene.

Når det gjelder håndhevelse av forbudet mot bruk av narkotika ovenfor ungdom under 18 år, finnes det allerede i dag en god del alternative straffereaksjoner til forelegg, i form av tverretatlig oppfølgning.

Etter lang erfaring med rusforebyggende arbeid i politiet i et samarbeid med kommunen, vet jeg at både politiet og skolene i sin hverdag oppdager barn og unge som eksperimenterer med bruk av hasj. Politiets patruljer møter ungdom på steder og tidspunkter hvor det øvrige hjelpeapparatet er fraværende.

Å avdekke gryende rusmisbruk blant ungdom i en tidlig fase kan være avgjørende for å kunne endre kurs og hindre rusavhengighet. Uten et lovforbud mot bruk av narkotika vil ikke politiet ha hjemmel til å påtale og komme i dialog med unge som ruser seg.

Jeg har fra politihverdagen positiv erfaring med bruk av bekymringssamtalen som dialogverktøy for å forebygge en framtidig rus eller kriminell adferd. Dette etter at en ungdom først har vært inne til avhør og erkjent bruk av narkotika.

Bekymringssamtalen har to ulike spor:

  • Det ene er et frivillig tilbud hvor politiet inviterer ungdom, som kan være på vei inn i uønsket adferd eller kriminalitet, til en samtale sammen med sine foresatte.
  • Det andre sporet er i tilfeller hvor det er grunn til å anta at barn og ungdom under 18 år har begått en straffbar handling, hvor politiet kan pålegge dem å møte til samtale.

I bekymringssamtalen søker politiet, ungdommen og foresatte i fellesskap å komme frem til en plan for hvordan ungdommen skal komme ut av et negativt miljø og inn i et bedre. Planen følges opp med oppfølgingssamtaler.

Det foregår i dag en debatt om legalisering av bruk av cannabis. Jeg mener at det fortsatt er viktig å ha et lovforbud, fordi det vil virke preventivt i forhold til unge som ønsker å eksperimentere med narkotika.

For aldersgruppen 15-17 år har bruk av betinget påtaleunnlatelse blitt en mer og mer vanlig straffereaksjon i stedet for at politiet skal gi ungdom et forelegg.

Det innebærer at ungdom slipper påtale hvis de i en prøvetid på normalt to år ikke forøver nye straffbare handlinger og overholder fastsatte vilkår som for eksempel gjennomføring av frivillige ruskontrakter, oppfølgningsteam eller ungdomsoppfølgning. Jeg mener dette er gode alternativer til forelegg og fengsel.

Frivillig ruskontrakt blir ofte ilagt som alternativ straffereaksjon ved førstegangsbruk eller når ungdom har vært i besittelse av narkotika. Ungdom som inngår frivillig ruskontrakt må avlegge jevnlige rene urinprøver

Fullfører man kontrakten, som vanligvis har en varighet på seks til tolv måneder, får man påtaleunnlatelse og slipper straff. Mange ungdommer blir i kontraktsperioden også fulgt opp gjennom samtaler gjennom kommunens hjelpeapparat.

I erfaringsrapporten «Flinkiser og dropouts» kommer det frem at ungdommer i en tidlig fase i ruskarrieren, og som har greie rammer ellers i livet, er de som lykkes best i å fullføre en slik kontrakt. Ungdommer med etablerte rusproblemer bør ikke få tilbud om ruskontrakt, men heller tilbud om annen og tettere oppfølging.

Konfliktrådene og politiet samarbeider mange steder tett om å finne gode alternative straffereaksjoner, og konfliktrådene har egne ungdomskoordinatorer som koordinerer tiltak og oppfølgning av enkeltungdommer.

Et godt tilbud i regi av Konfliktrådet er oppfølgningsteam, som kan tilbys til ungdom som har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd. Ungdommen inngår blant annet en oppfølgningsavtale, og vil bli tett fulgt opp av et team bestående av blant annet ungdomskoordinator, politi og barnevernet.

Målet er å snu en negativ utvikling hos den enkelte ungdom. En prosessevaluering av oppfølgningsteam foretatt av NTNU fra 2006-2008 konkluderer med at gjennom oppfølgingsteam makter en å fange opp en høyrisikogruppe ungdom som ellers ofte faller utenfor hjelpetjenestene (se pdf). Det var få vilkårsbrudd og indikasjoner på klart bedret psykisk helse hos de unge i prosjektperioden.

Et annet alternativ til straff for narkotikalovbrudd i regi av Konfliktrådet, er ungdomsoppfølgning.

Unge lovbrytere mellom 15 - 18 år som har begått en eller flere kriminelle handlinger, kan ilegges ungdomsoppfølging dersom det vurderes at tett oppfølging vil kunne forebygge fortsatt rusbruk og annen kriminalitet.

Ungdomsoppfølgning er en tredelt reaksjon der ungdommen forplikter seg til å være med i ungdomsstormøte hvor ungdommen møter og gjør opp med offeret, delta i utarbeidelsen av en ungdomsplan, og at et oppfølgingsteam følger ungdommen over et fastsatt tidsrom.

Håndhevelse av forbudet mot besittelse, bruk og salg av narkotika gir etter mitt skjønn politiet og andre hjelpeinstanser muligheter til å komme i dialog med og hjelpe yngre ungdom med begynnende rusadferd.

Bekymringssamtaler, ruskontrakter, oppfølgningsteam og ungdomsoppfølgning er med på å snu en negativ utvikling hos mange ungdommer.

I forhold til helseministerens forslag kan det jo være en ide å utvikle alternative straffereaksjoner også for tyngre rusmisbrukere, som for eksempel å gjennomføre et behandlingsopplegg i stedet for fengsel.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook