Handikap-krim

Snirklete krim om en lam, stum og blind kvinne

BOK: Brigitte Aubert er vårens andre franske krimsatsing på norsk, og «Døden i skogen» byr på en svært uvanlig hovedperson: Bokas forteller er en multihandikappet kvinne.

Elise Andrioli er lam, stum og blind etter en terrorbombe i Belfast, men hun kan høre og løfte pekefingeren på venstre hånd. Og begge deler får hun god bruk for i løpet av «Døden i skogen». For Elise blir oppsøkt av sju år gamle Virginie, og hun kan fortelle Elise om de groteske mordene på smågutter i nabolaget. En av de drepte var Virginies bror.

Når hovedpersonen er så hjelpeløs som Elise, lever hun også utsatt. Og fra nå av blir Elise den alle betror seg til for å snakke om mordene - det blir flere ofre - i visshet om at hun ikke kan sladre. Til og med en politimann tar kontakt, fordi han mener hun vet mer om mordene enn noen andre. Elises pekefinger får mye mosjon i løpet av alle utspørringene, men også en person med skalpell oppsøker henne.

Brigitte Aubert har laget et svært snirklete plot med mange falske spor, men handlingen krydres litt for ofte med hendelser som virker lagt til for sjokkeffektens skyld. Og hadde «Døden i skogen» hatt en vanlig helt i fortellerrollen, ville boka mistet mye av sitt særpreg.

På plussiden må nevnes at romanen er skrevet i presens, som passer den ubehagelige, klaustrofobiske stemningen perfekt. Slutten er god, og med visse forbehold er «Døden i skogen» en roman det går an å anbefale. Men at den ble kåret til den beste franske kriminalromanen i 1996, kan jeg ikke helt forstå