KRISE: Statsminister Theresa May mot opposisjonsleder Jeremy Corbyn i Underhuset. I salen finnes det hittil bare flertall for å avvise avtalen til May med EU og for å avvise ingen avtale med EU. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
KRISE: Statsminister Theresa May mot opposisjonsleder Jeremy Corbyn i Underhuset. I salen finnes det hittil bare flertall for å avvise avtalen til May med EU og for å avvise ingen avtale med EU. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer

Handlingslammede briter

Storbritannias forhandlinger om skilsmisse fra EU har avdekket britisk avmakt og et regime i krise, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Storbritannia går inn i enda ei skjebneuke i landets forhold til EU. Parlamentet i London, som ofte kalles «alle parlamenters mor» opplever nå hva The Economist kaller «alle konstitusjonelle krisers mor». (Ukemagasinet overser riktignok da først Alltinget på Island og så regjeringsforhandlinger i Belgia, men likevel er det nokså treffende.) I Underhuset er det ikke flertall for noen slags avtale med EU. Men det er et klart flertall mot å forlate EU uten en avtale.

Ironi og paradokser blomstrer. De mest ihuga EU-motstanderne, tilhengerne av en såkalt «hard Brexit», kan med sin motstand mot den avtalen som statsminister Theresa May har forhandlet fram med EU, sørge for å avlyse hele «Brexit». Flertallet i Underhuset, som avviser å forlate EU uten avtale, kan nettopp sørge for å sende landet hudestups ut av EU uten avtale fordi de ikke kan enes om noe annet. Det er bare to måneder igjen.

Statsminister May led et historisk nederlag 15. januar da Underhuset med 432 mot 202 stemmer avviste hennes avtale med EU. Ikke mindre enn 118 av hennes egne konservative i Tory-partiet stemte mot henne. EU-haterne i partiet forsøkte før jul å avsette May i et møte i partigruppa, men mislyktes. Dermed er hun i eget parti «fredet» i ti måneder framover.

Under vanlige omstendigheter ville en statsminister ha gått av etter et så dundrende nederlag i Underhuset, men dette er alt annet enn vanlige omstendigheter. May var lur nok til å utfordre opposisjonslederen, Jeremy Corbyn fra Arbeiderpartiet, til å stille et forslag om mistillit mot henne, og han tok det på strak arm. Dagen etter vant hun lett med 325 mot 306 stemmer. Motet sviktet hos de i hennes eget parti som hadde falt henne i ryggen.

May lovte å komme tilbake med en slags «Plan B» til Underhuset etter å ha snakket med folk i andre partier og lederne i EU. Men Corbyn nekter å snakke med henne før hun utelukker å forlate EU uten avtale. Så langt har May ikke kunnet legge fram noe nytt, hun holder fast ved avtalen. I morgen, tirsdag, skal Underhuset igjen ta opp avtalen, og de andre partiene kan legge fram endringsforslag.

Også i Arbeiderpartiet er det splid. Corbyn forsvarer en tollunion med EU, men er ellers uklar på hva slags forhold han vil ha til EU. Men dersom partiet på noe vis bidrar til «Brexit», ville det tape stort blant velgerne. Ifølge ei meningsmåling fra YouGov nylig er om lag 80 prosent av partiets velgere for fortsatt medlemskap i EU både hvis det stilles opp mot avtalen til May og hvis det stilles opp mot ingen avtale. Corbyn nøler likevel.

Det punket som vekker mest strid i avtalen er nødløsningene for irskegrensa. Storbritannia må være med i tollunionen og følge alle EUs regler inntil begge parter blir enige om hvordan grensa mellom Irland og Nord-Irland ellers kan holdes åpen. Demonstranter satte i helga opp en liksom-grensepost der for å protestere mot å gjeninnføre grensekontroll. Irlands statsminister, Leo Varadkar, advarte før helga om at det kan bli nødvendig å sende soldater til grensa dersom det blir «Brexit» uten avtale.

Motstanderne av Mays avtale frykter Storbritannia blir innestengt i tollunionen til evig tid. May vil forsøke å få EU med på å endre dette punktet, men EU står på sitt. Europaparlamentet vil ikke godkjenne avtalen med britene uten avtalens løsninger for grensa. EU støtter et medlemsland framfor et tredjeland, sier flere. Ja, men mer står på spill. EU garanterer for Langfredagsavtalen som forutsetter åpen grense. Og dette blir yttergrense for EU, hvor EU ikke vil ha uro, smugling, banditter eller ny væpnet strid.

May avviser det, men hun kan bli tvunget av Underhuset til å be EU om en utsettelse av datoen for å gå ut av EU. Dette må de andre 27 medlemslandene godkjenne enstemmig. Det kan skje. Men det blir vanskelig dersom Storbritannia fremdeles er medlem når det er valg til Europaparlamentet i mai. Da må også britene delta i valget og velge sine utsendinger, som så like etterpå må forlate salen. Dessuten har Europaparlamentet allerede omfordelt 27 av britenes 73 seter til andre land. Det kan bli et salig rot.

Når Underhuset har gjort opprør mot statsministeren, men uten å avsette henne, når det ikke finnes flertall for noe annet enn å avvise statsministerens forslag, når flertallet samtidig avviser ingen avtale, tvinger det seg kanskje fram ny folkeavstemning om EU for å komme ut av krisa. Men hva skal folket velge mellom? Skal de få tre valg, mellom EU-medlemskap, Mays avtale eller ingen avtale? Da blir det ikke flertall for noen av svarene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.