Håndplukka venner

Kan 50 Cent, Obie Trice, Stat Quo, Boby Creekwater, Cashis, Bizarre, Kuniva, LLoyd Banks, Proof, Mr. Porter, Akon og Nate Dogg redde karrieren til Eminem?

CD: I forbindelse med utgivelsen av Eminem-albumet «Encore» for to år siden, ble jeg invitert av P2s «Popfront» til å delta i en debatt som het noe sånt som «Eminem - avdanka eller aktuell?». På det tidspunktet var meningene riktignok delte, men spørsmålet er om mulig enda mer nærliggende i dag. Mannen var i sin tid verdens mest kontroversielle popstjerne, en rapgutt væpna til tenna med samfunnskritiske tekster, intrikate rim og en flyt som kunne fått Akerselva til å renne over. Etter hvert gled han likevel over i å bli en karikatur av seg selv, noe som de nye sporene på fjorårets samlealbum «Curtain Call: The Hits» var klare indikatorer på. Vi har hørt historiene om Kim og Hailie nå.

Erter Mariah

Heldigvis er Sutre-Eminem fraværende på «The Re-Up». For å fjerne seg fra popstempelet har Eminem tydd til en av hiphopens største og mest effektive frisoner, mixtapen. På en mikstape kan man gjøre hva søren man vil, man kan tulle rundt eller revitalisere karrieren. Eminem håper åpenbart på det siste, har samlet en haug med rapkompiser og produsert brorparten av sporene selv. Resultatet er en småsprikende simplistisk skive som lener seg tyngre på rim og bass enn forseggjorte produksjonsgrep. Eminem kjører ikke på med nye triks, men prøver åpenbart å appellere til rapfansen med aggressive leveringer langt, laaangt unna «Stan» og «Like Toy Soldiers». Litt D12-tullete blir det likevel på 50 Cent-gjestende «Jimmy Crack Korn», hvor han ikke klarer å dy seg, men bare MÅ erte Mariah Carey.

Kjedelig

Men uansett om man kjøper plateselskapets påstand om at «The Re-Up» egentlig bare skulle være uoffisiell eller ikke, er platas problem fortsatt at den ikke legger noe nytt på bordet. Eminem kunne gjort akkurat hva han ville på denne mikstapen, så hvorfor har han gjort det så kjedelig?