Håndskreven suksess

Dagbladets anmelder Kurt Hanssen har valgt ut de ti beste påskekrimbøkene. En av dem er den nyeste boka til Robert Wilson, som vi har snakket med.

De ti beste påskekrimbøkene

Wilsons romaner selger i bøtter og spann i norske bokhandler. Hans nyeste, «De forsvunne hendene», føk inn på bestselgerlistene i det samme øyeblikk den ble utgitt.

Nå oversettes også den første av hans såkalte Afrika-kvartett til norsk. Inspirert av Raymond Chandler innledet Wilson sitt forfatterskap med fire bøker om Bruce Medway, som stadig rotet seg inn i obskure forviklinger i det mørkeste Vest-Afrika, der Wilson bodde i en periode.

-  Jeg er selvsagt glad for at Afrika-bøkene blir oversatt, sier Wilson.

-  Det var med dem jeg fant stilen min. På anbefaling fra en venn leste jeg Raymond Chandler og Elmore Leonard -   to særdeles kraftfulle stemmer. Chandler var fantastisk. 55 år etter at bøkene var skrevet, fikk de meg til å le høyt.

-  Er Sevilla-politimannen Javier Falcsn din Philip Marlowe?

-  Vel, Chandler skrev sju bøker om Marlowe. Jeg er i gang med den tredje romanen om Falcsn. Den handler om terror på mange nivåer, både i samfunnet og privatlivet. Jeg har også planlagt en fjerde bok om Falcsn, der den russiske mafiaen er sterkt til stede.

-  Du skriver også om russermafiaen i «De forsvunne hendene»? Har den fått feste i Spania?

POPULÆR: Robert Wilson er blitt en populær forfatter i Norge. De tjukke romanene «Et lite mord i Lisboa», «Den blinde mannen i Sevilla» og «I selskap med fremmede» har alle ligget høyt på bestselgerlistene. Foto: Truls Brekke
POPULÆR: Robert Wilson er blitt en populær forfatter i Norge. De tjukke romanene «Et lite mord i Lisboa», «Den blinde mannen i Sevilla» og «I selskap med fremmede» har alle ligget høyt på bestselgerlistene. Foto: Truls Brekke Vis mer

-  Alt tyder på det. Jeg har samlet masse opplysninger om russisk kriminalitet. Den er en mektig trussel overalt i Europa. De smugler mennesker og selger kvinner og barn uten skrupler.

WILSON skriver alle bøkene sine for hånd. Han jobber i seks måneder med penn og papir før han skriver bøkene inn på PC-en. I den prosessen bearbeider han setningene og finsliper dem. Han jobber opptil 16 timer i døgnet. Når han er ferdig med en roman -   etter rundt halvannet års arbeid -   kollapser han og ligger syk i en måneds tid.

-  Du skrev fire bøker om Bruce Medway. Og nå fire bøker om Falcsn. Liker du å jobbe med serier?

-  Hovedpersonens utvikling interesserer meg. I «Den blinde mannen i Sevilla» kjørte jeg Falcsn til bunns. Han utviklet seg til en ytterst deprimert etterforsker. Han ble tvunget til å åpne øynene for sin sanne natur. I den nye boka kommer han til hektene igjen.

-  Boka er rik på dialoger?

-  Det er helt bevisst. Falcsn snakker med folk. Han knytter seg til mennesker. Det er et godt tegn. Han røper forståelse for sin egen krise. Dermed kan han også ta del i andres problemer og hjelpe dem. Han finner tilbake til sitt eget følelsesliv. Han blir voldsomt personlig engasjert i saken han etterforsker. Han innleder også et forhold til en kvinne og har overskudd nok til å trøste henne. Hun er minst like langt nede som ham.

-  Det er litt uklart hvor vellykket dette forholdet er. Men Falcsns mobiltelefon vibrerer i bokas siste setning. Er det kjæresten som slår på tråden?

-  Det vil jeg ikke fortelle. Du får vente til neste bok.

Robert Wilson liker å leke med forskjellige stilgrep.

-  Jeg liker å tenke på dialogene i den nyeste boka som improvisasjoner. Filmskaperen Mike Leigh legger vekt på å få folk til å bli fortrolige med en rolle. Deretter lar han dem møtes uten å ha noe fast manus. Jeg tenker litt på samme måte. Jeg skriver dessuten om spanjoler, som elsker å prate. Støynivået på spanske utesteder er enormt. Folk skravler i munnen på hverandre hele tida. Jeg lytter når folk snakker. Dialogformen gjenspeiler noe av det spanske lynnet.

-  Leser du mye mens du skriver?

-  Ikke så mye. Og bare kvalitetsbøker. Akkurat nå leser jeg Joseph Conrads «Nostromo». En fabelaktig bok. Jeg leser 10- 15 sider hver dag -   sakte.

PÅSKEKRIM er ikke noe fenomen som vekker gjenklang hos Robert Wilson. Hva forbinder han med Norge?

-  Jeg jobbet i shipping i London i tre år. Da traff jeg mine første nordmenn.

-  Greie folk?

-  Eh ... både og, sier Wilson. -  Harde karer, det var mitt inntrykk. Ikke akkurat lette å gjøre forretninger med.

De ti beste påskekrimbøkene