OPPSIKTSVEKKENDE: Kronprinsen kunne gitt et lite hint om hvordan han forholder seg til de alvorlige påstandene, men valgte istedet å gå i robot-modus. Det er oppsiktsvekkende. Foto: NTB Scanpix
OPPSIKTSVEKKENDE: Kronprinsen kunne gitt et lite hint om hvordan han forholder seg til de alvorlige påstandene, men valgte istedet å gå i robot-modus. Det er oppsiktsvekkende. Foto: NTB ScanpixVis mer

Håndteringen av kritikken mot konge­huset begynner å bli flau og komisk

Vi vet alle hvor dette ender.

Kommentar

«Jeg har skjønt det slik at du har opprettet en god kontakt med hoffet angående disse spørsmålene. Og jeg tenker det er mest naturlig at videre spørsmål rundt denne saken blir rettet dit».

Dette samme svaret ga kronprins Haakon tre ganger på tre ulike spørsmål som Dagbladets reporter stilte i går formiddag. Vi var nysgjerrige på hva Norges kommende statsleder tenker om at en rekke jus-eksperter mener hoffet har brutt loven i en årrekke.

Kronprinsen kunne gitt et lite hint om hvordan han forholder seg til de alvorlige påstandene, men valgte istedet å gå i robot-modus. Det er oppsiktsvekkende.

For det er ingen liten sak Norges kronprins vil reservere seg mot å ha en mening om. Det gjelder millioninvesteringer Hoffet har gjort de siste 16 årene, som de ikke vil dokumentere eller la offentligheten få innsyn i.

Det vi vet, er at slottsforvalter gjennom alle disse årene, Ragnar Osnes, trakk seg med umiddelbar virkning da Dagbladet kunne avsløre at hoffet hadde gitt en kontrakt på 6,9 millioner kroner til et malefirma der eier og daglig leder var under etterforskning for økonomisk kriminalitet.

Hva annet skjuler seg under overflaten? Kongehuset ser ikke ut til å plages av slike spørsmål. Det kan de måtte gi seg på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kongehuset har gjennom hele arbeidet denne avisa har gjort med pengestrømmene på slottet, gjemt seg bak at kongehuset ikke er omfattet av offentlighetsloven. Dagbladet har likevel avslørt at de har brukt offentlige midler i strid med Stortingets vedtak, og politikerne på Løvebakken har som et resultat bedt de kongelige om å vise mer åpenhet - i tråd med offentlighetsloven.

INTERVJU: Kronprinsparet under intervjuet. Kommunikasjonsrådgiver Liv Anette Luane og konstituert kommunikasjonsjef Ole-Edvard Wold-Reitan følger med. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
INTERVJU: Kronprinsparet under intervjuet. Kommunikasjonsrådgiver Liv Anette Luane og konstituert kommunikasjonsjef Ole-Edvard Wold-Reitan følger med. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Juridisk sett er kongehuset likevel fortsatt ikke omfattet av offentlighetsloven. Dette fikenbladet har kongehuset brukt for alt det har vært verdt. De siste ukene har de imidlertid stått nakne igjen.

Forholdene de nå må forklare seg om, gjelder nemlig brudd på loven om offentlige anskaffelser. Der er ikke kongehuset unntatt. Det har en rekke eksperter slått fast overfor Dagbladet. Lista er ganske vanntett, og inkluderer:

  • Jurist og advokat Robert Myhre, som i sin tid ledet arbeidet i Næringsdepartementet med å utarbeide den nye forskriften om offentlige anskaffelser.
  • Jusprofessorene Lasse Simonsen og Hans Petter Graver ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.
  • Jurist Marianne Dragesten som er ekspert på offentlige anskaffelser og har skrevet boka «Offentlige anskaffelser - løsninger, praksis og regelverk».

Alle sammen slår fast det innlysende: slottet har ikke anledning til å hemmeligholde bruken av offentlige midler som går til renovering av de statlige bygningene.

Det er for eksempel ingen grunn til at det skal være hemmelig hvem som får oppdraget med å pusse opp en stall i Slottsparken.

SVARER IKKE: I går skrev Dagbladet at flere eksperter på offentlige anskaffelser mener at hoffet har brutt loven i en årrekke. Kronprinsparet stilte til intervju om saken, men det var bare ett svar å få. Reporter: Eiliv Frich Flydal / Video: Emilie Rydning / Foto: Nina Hansen Vis mer

Konfrontert med konklusjonene fra jus-ekspertene, svarer hoffet rett og slett at sånn er det ikke. Når Dagbladet ber om å få dokumentasjon på for hvorfor det ikke er sånn, har hoffet ingenting å levere fra seg.

Bakgrunnen for hoffets oppfatning om at de ikke er omfattet av lov om offentlige anskaffelser, er en «grundig prosess» i 2002 med departementet som har ansvaret for kontakten med kongehuset - Kommunal-, og moderniseringsdepartementet (KMD).

Denne grundige prosessen har likevel ikke etterlatt noen skriftlige spor, verken hos hoffet eller i KMD. Sistnevnte viser til en vurdering, en slags muntlig etterlevning. Eller er det et sagn? Det er jo som kjent krav til skriftlighet i forvaltningen.

Gjengivelsen av vurderingen fra 2002, gitt til oss forrige uke, er helt fantastisk. Den lyder slik:

«Det ble da konkludert med at det kan hevdes som et fullt forsvarlig standpunkt at reglene om offentlige anskaffelser ikke gjelder for Det kongelige hoff. »

Det kan hevdes som et fullt forsvarlig standpunkt at den begrunnelsen er helt uvanlig svak. Det må være flaut å sende fra seg en slik setning. Som målestokk for byråkrater i det ganske land, vil denne muntlige etterlevningen av en vurdering kunne tjene som det absolutt tynneste det er mulig å servere.

Kongehuset må forstå at de står til ansvar for pengebruken. Jus-ekspertene er tydelige, på Stortinget er reaksjonen på avsløringene heftige. Vi vet alle sammen hvor dette ender. Åpenbare, innlysende krav om offentlighet rundt forvaltning av fellesskapets verdier, ender med at den som holder igjen må gi seg.

Kongehuset svarer ikke bare på autopilot, de forholder seg også til åpenhet på samme måte. Det virker som de tror at de selv kan avgjøre hvilken type åpenhet de skal vise. Det er en skummel holdning, en sløv tilnærming som de har fått slippe unna med alt for lenge.

Det blir først og fremst et problem for dem selv. Jo lenger tid som går med utilbørlig hemmelighold, desto flere og større kan skjelettene bli når de omsider ramler ut av skapet. Kongehuset må nå ta grep for å redde sitt eget omdømme.

Det kan vi gjerne gjenta. Tre ganger, om nødvendig.