Den danske regjeringen har foreslått at for å bli dansk statsborger, må man gjennomføre et håndtrykk som del av seremonien, som «et tegn på respekt for danske verdier». Danmarks utlendings- og integrasjonsminister Inger Støjberg mener at borgermestere og andre som nekter å gjennomføre dette tvangsritualet på myndighetenes vegne, skal trues til lydighet med kommunale bøter.

Vi nærmer oss dermed en integreringsdebatt med orwellsk preg. Jeg er selvsagt enig i at man bør ta hverandre i hånda, og jeg er sterkt kritisk til det reaksjonære synet på kjønn som ligger til grunn for å nekte.

Spørsmålet er imidlertid hvor fanatisk majoriteten skal bli i møte med slik konservatisme. Det vi nå ser i deler av Norden, nærmer seg moralsk panikk. Danmark er i ferd med å bringe det til et parodisk nivå.

Håndhilsing er ment å være en vennlig gest, og en myk start på møtet mellom mennesker. Å opphøye denne gesten til nasjonal politikk med nektelse av grunnleggende rettigheter og kommunale straffereaksjoner, er alt annet enn mykt. Det er å gjøre gesten til et adgangskriterium for hvem vi vil godta innenfor fellesskapet, og hvem vi vil stenge ute.