Greta Thunberg:

Håner verdensledere: - Bla, bla, bla

Klimaaktivist Greta Thunberg er ikke fornøyd med innsatsen til verdenslederne for å stoppe klimakrisen.

SKJENNEPREKEN: Greta Thunberg har gjort seg bemerket med sine sterke og klare miljøtaler. Denne uka var intet unntak, da hun holdt sin tale på Youth4Climate-møtet i Milano. Video: NTB Vis mer
Publisert

Klimaaktivist Greta Thunberg holdt denne uka tale på Youth4Climate-møtet i Milano. I talen langer hun ut mot verdensledere, og kritiserer dem for «tomme ord og lovnader».

- Det er ikke noen planet B, det er ikke noen planet bla, bla, bla, sier Thunberg.

Stikk til Biden

Bruken av «bla, bla, bla» går igjen i talen. Hun nevner blant annet flere av klimatiltakene som er satt i gang.

Hun kommer også med stikk til USAs president Joe Biden som vil innføre en enorm klima- og velferdspakke med en kostnad på 3,5 billioner dollar - over 30 000 milliarder kroner.

- Build back better, grønn økonomi, bla, bla, bla.

Hun mener ordene til verdensledere ikke fører til endring.

- Dette er det vi hører fra våre såkalte ledere. Ord som høres bra ut, men som så langt ikke har ført til noen handling, sier Thunberg i talen.

Flere internasjonale medier har omtalt Thunbergs tale, og BBC har omtalt den som «bla, bla, bla-talen»

- Bra grep

Førstelektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania, Kjell Terje Ringdal mener talen kan ses på som en politisk tale som peker framover, og som gir råd. Han mener Thunberg appellerer til felles verdier i talen.

- Man skal sørge for at publikum identifiserer seg og blir kjent med egne verdier. Man skal styrke de verdiene som ligger i rommet. Det gjør Thunberg. Hun appellerer til felles verdier og målgruppen. Så gir hun klare råd om hvordan framtida bør være.

Han mener bruker av «bla, bla bla» er et veldig bra grep.

- Det er språklig sett en veldig god tale. Hun argumenterer veldig sterkt og godt. Hun bruker sin egen troverdighet, altså etos for å komme ut med budskapet sitt, og hun bruker følelsesargumenter, altså patos. Og hun bruker fornuft der hun peker på at utslippene aldri har vært så store.

Polariserer

Til tross for at Ringdal mener talen er god språklig sett, er han likevel kritisk til at Thunberg skaper to forskjellige sider.

- Hvis du skal gå fra å ha rett til å få rett, så bør du sørge for å skape et felles rom. Det gjør hun ikke her. Hun skaper to rom: I det ene rommet sitter de slemme, og i det andre rommet sitter ofrene. Det er sjelden en god strategi kommunikativt å låse døra mellom de to rommene. Det skaper bare polarisering.

Hun sier dette grepet også ble brukt av Donald Trump under hans valgkamp og presidentperiode.

- I USA fungerer polarisering godt hvis du skal få oppslutning blant dem som allerede heier på deg. Det fungerer mindre godt hvis du skal skape faktisk endring når det gjelder samarbeid.

Ringdal sier at fra hans perspektiv som retoriker og opptatt av klima, så er han skeptisk til å bruke en slik form for kommunikasjon, når hun har så stor autoritet.

- Jeg tror ikke hun gjør saken en god tjeneste ved å polarisere.

- Opprører veldig mange

Andreas Ytterstad er professor på OsloMet og ekspert på klimakommunikasjon. Han leder også Concerned Scientists Norway. Organisasjonen mener at klima- og miljøproblemene ikke blir møtt med tilstrekkelige tiltak fra norske politikere og myndigheter

Han sier til Dagbladet at han tror Gretha Thunberg sikter til at det som driver fram logikken for løsningen hos verdenssamfunnet i dag er en markedslogikk, og ikke planetens tålegrenser.

- Gretha Thunberg sier det med patos og innlevelse som opprører veldig mange. Men jeg skal love at i forskerverdenen er ikke hun den eneste som sier disse tingene. Det kan sies på andre måter og med andre ord, men essensen tror jeg ligger der, sier Ytterstad til Dagbladet.

Han sier videre at det som ofte løftes fram i mediedekningen av talene til Thunberg er hennes bruk av patos, altså appell til følelser hos mottakeren.

Verdenskjent

Thunberg ble kjent over hele verden da hun begynte å streike for klimaet som 15-åring. Siden har hun skapt en rekke overskrifter for sitt miljøengasjement og har også vært utsatt for hets.

Til tross for hennes unge alder har hun bemerket seg stort i offentligheten de siste åra. I 2019 holdt hun tale til FN der hun kritiserte verdenslederne kraftig. Da sa hun tydelig beveget «How dare you?», på norsk «hvordan våger dere?».

Denne talen sikter også Ytterstad til. Han forteller at dette sitatet ble svært kjent i ettertid.

Oppriktig appell til følelser

OVERVELDENDE: I 2019 gjestet Gretha Thunberg «The Ellen DeGeneres Show», og snakket blant annet om at ting tidvis kan bli overveldende for henne. Video: TV3 / Rød Løper Vis mer

Ytterstad mener talene til Thunberg ikke nødvendigvis bærer så sterkt preg av patos.

- Det betyr ikke at det meste av den talen Gretha Thunberg holdt til FN i 2019 var så patospreget. Det var masse vitenskap og logikk og etos, men ja, det var en patos som brast gjennom der også.

- Jeg tror ikke dette er snakk om å bruke patos som et manipulativt eller retorisk grep. For meg handler det om realitetene som i seg selv fører til denne type lidenskap og bekymring. Jeg har ikke noe imot det, men jeg ville hatt noe imot det om den andre delen av talen bare hadde vært hentet ut av løse lufta, eller ikke basert på fakta eller vitenskap, sier Ytterstad og utdyper:

- Da kunne man sagt det bare var patos, men her kommer patos som en naturlig følge av logos.

Les alt om klimatoppmøtet Les alt om klimatoppmøtet

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer