I GANG: Hanna Paulsberg albumdebuterer med eget band og ser fram til å ta musikken sin videre ut til publikum, forhåpentligvis også utenfor Norge. FOTO: TERJE MOSNES
I GANG: Hanna Paulsberg albumdebuterer med eget band og ser fram til å ta musikken sin videre ut til publikum, forhåpentligvis også utenfor Norge. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Hanna - tenorist på opptur

Da Stan Getz slo ut Michael Jackson og Red Hot Chili Peppers på favorittlista til den tenåringsjenta Hanna Paulsberg, var det gjort. Hun måtte bli jazzmusiker.

—Egentlig har det bare blitt sånn, sier Hanna Paulsberg (24), tenorsaksofonist og bandleder som i disse dager albumdebuterer med «Waltz for Lilli».

—Jeg skulle gjerne ha sagt at jeg bestemte meg tidlig for å bli jazzmusiker og starte mitt eget band, men egentlig har det bare blitt som det har blitt.

-Jeg har alltid vært glad i musikk, men først nå, etter dette året der jeg har styrt skuta selv, begynner jeg virkelig å like dette — å reise, spille, møte folk. Det er det beste med hele greia.

Ganske mye
«Hele greia» er ganske mye. I løpet av de siste par åra har Hanna Paulsberg tatt steget inn i den yngre norske jazzeliten, først og fremst med kvartetten Hanna Paulsberg Concept, men også som medlem av Trondheim Jazzorkester og Den Europeiske Kringkastingsunionen EBUs europeiske ungdomsstorband.

På «Waltz for Lilli» spiller hun sine egne komposisjoner sammen resten av «konseptet», pianist Oscar Grönberg, kontrabassist Trygve Waldemar Fiske og trommeslager Hans Hulbækmo. Hun medgir gladelig at de tre medstudentene fra Jazzlinja ved NTNU har har mye å si når de nye låtene hennes skal utformes.

Motstand
—Noen ganger kommer jeg med veldig gjennomkomponerte låter, andre ganger blir sluttresultatet noe helt annet enn jeg hadde tenkt meg. Men det er bra, det, sier hun og forklarer:

—Da jeg startet bandet i 2010, prøvde jeg å finne noen som kunne gi meg musikalsk motstand, rive opp musikken min litt. Alle tre kommer med innspill, og spesielt Oscar er utrolig flink til å kombinere oppfinnsomhet og tilgjengelighet når han trår til. Det siste er ganske viktig for meg, jeg liker melodi, harmonier og groove. Det skal ikke låte «kommers», men musikken behøver ikke å være så hemmelig heller. Jeg liker å spille for folk og vil gjerne at alle skal kunne ha glede av det vi driver med.

Stan Getz
—Hvem har betydd mest for deg som jazzmusiker?

—Faren min er jazztrommeslager og har selvsagt vært veldig viktig for meg. Det ble alltid spilt jazz i stua og jeg hatet det, inntil det snudde. Da jeg fikk høre Stan Getz, var jeg solgt — den tonen! Seinere har jeg hørt mye på Dexter Gordon og Wayne Shorter, og hadde en sommer full av John Coltrane etter å ha hatt Peter Wettre som lærer på Norsk jazzforums sommerkurs på Søgne.

—Det tror jeg på. Har du hatt andre norske saksofonister som lærere?

SATSER:  Hanna Paulsberg har bestemt seg: Det er musikken hun skal satse på. FOTO: TERJE MOSNES
SATSER: Hanna Paulsberg har bestemt seg: Det er musikken hun skal satse på. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer

—Ja, og de har vært gode lærere, Jørn Winnæss på videregående, Anders Lønne Grønseth på Toneheim og Eirik Hegdal og John Pål Inderberg på Jazzlinja.

John Pål er min mentor, en fantastisk fyr som alltid har hatt tid til å snakke med meg når jeg har vært lei av alt som heter spilling og har syntes at jeg låter håpløst og ikke får til noen ting.

—Men det går bedre nå?

—Ja. Jeg tok et friår fra studiene i fjor, og livet som frilanser gikk over all forventning. Nå har vi planer for bandet, både om et live-album og noen framstøt i utlandet. Jeg har det moro, synes at jeg får til ting som jeg vil og begynner å tro at det er dette jeg skal drive med.