Hanne av Haugesund

- Haugalandet er stedet hjertet mitt er fra, synger Hanne Krogh, og siterer sin egen sangtekst, en hyllest til distriktet hun vokste opp i.

- Haugaland, jeg hører stemmen din, og nå kommer jeg hjem, fortsetter hun, og ser utover barndomsparadiset fra toppen av Steinsfjellet.

- Der er Karmøy og Avaldsnes, bak oss er Haukelifjell, Norges tak. Og rett vest er det «bare» hav.

Hanne smiler. Stolt av hjembyen, som ligger like under knausen vi har tatt oss opp til.

- Når man er ung, lengter man ut. Når man er gammel, lengter man hjem, sier Hanne.

Vil ikke velge!

Det er et Cora Sandel-sitat. Hanne lengtet selv ut som 16-åring. Flyttet til Oslo for å bli skuespiller, oppfylle drømmen. Nå lengter hun hjem, men er langt fra gammel. Hun er midlertidig haugesundsjente igjen etter å ha takket ja til en hovedrolle i Haugesund Teaters oppsetning «Gutlarina».

- Haugesund betyr utrolig mye for meg, men jeg er også 100 prosent oslojente. Tving meg ikke til å velge mellom byene. Det ville vært som å velge mellom de to barna mine.

- Ro, tilhørighet, dype røtter, slekt. Masse gode minner.

Slik oppsummerer Hanne hvorfor hun er så glad i Haugalandet. I tillegg til det mer åpenbare, som vakker og variert natur, lekre strender, ville fjell og heier, yrende kaféliv, et rikt kulturtilbud, småbysjarm, alle sentrumsfunksjoner og nærheten til havet.

- Det er så landlig, men likevel urbant. Det liker jeg, sier Hanne.

- Kjennskap til røttene og egen kultur er noe av det viktigste vi kan gi dem som kommer etter oss. Uten å kjenne sitt eget, kan man ikke lære andre å kjenne, fastslår hun.

Mitt jordbærsted

Navn:
Hanne Krogh
Alder:
43
Mitt jordbærsted:
Haugalandet

Hvorfor er Haugalandet ditt jordbærsted?

- Fordi det har alt! Til og med utsyn. Sverre, sønnen min, sa det så fint da han var liten gutt. «Mamma! Det er så fint her. Jeg trenger bare en sykkel, så er hele verden min!».

Din første sommerjobb? .

- Må ha vært «Sommerens stjerneshow» i 1971. Ellers tok jeg over for en venninne i en kolonial i Haugesund sommeren før. Det var den første kolonialen man kom til i Haugesund, og på Karmøy var det ølmonopol. Derfor kom de i lange køer til oss. Jeg bar ølkasser til både rygg og armer ble støle. Det var ingen som bare skulle ha «noen flasker».

Ditt beste sommerminne?

- Første gang jeg hadde med Minken (Fossheim) hjem til Haugesund på ferie. Vi gikk i førstegym på Hartvig Nissen og Minken syntes strendene på Karmøy var enda vakrere enn på Gran Canaria! Det var nydellig å se Haugesund som sommerby gjennom hennes øyne.

Din første sommerforelskelse?

- Jeg forelsker meg ikke om sommeren, bare om høsten! Men i 12-årsalderen var det en sommerforelskelse som ble sittende hele året. Han het Åge. Han er fortsatt en av mine beste venner. Både han og kona hans!

Hektisk år

Hun innledet året med å spille teater i Haugesund, i «Ungen». Deretter bar det til USA og Midtvesten.

- Der møtte vi essensen av norsk kultur! Så bar det hjem til kultursommer med ulike spel og prøver på «Gutlarina». Året skal avsluttes med kirkekonserter der fokus blir håp om ei bedre framtid. Og når det nye året er her, skal jeg bruke nesten all tid på utvandrerjubileet, forklarer Hanne.

Selv om hun har et yrke som innebærer mye medieomtale, er hun ikke den som stikker seg fram.

- Jeg liker spotlighten, men blitslampene er jeg ikke glad i. Forresten mener jeg man som artist har én forpliktelse. Å få den strengen som er inne i et menneske, og som de selv har glemt, til å vibrere. Da rører man ved noe essensielt. Saken er ikke at man skal være flink, men man skal bety noe for noen.

<B>RØTTER:</B> Lyngen er det første som slår rot når et landområde dukker opp, sier Hanne Krogh.