SLITEN AV DEBATT:  Hanne Nabintu Herland sier har blitt kalt «negermadrass» til prostituert og mener man blir sliten av å være i samfunnsdebatten. Foto: Odd Mehus/Dagbladet
SLITEN AV DEBATT: Hanne Nabintu Herland sier har blitt kalt «negermadrass» til prostituert og mener man blir sliten av å være i samfunnsdebatten. Foto: Odd Mehus/DagbladetVis mer

Hanne Nabintu Herland: - Det er blitt typisk norsk å være ond

Flere eksperter og debattanter mener samfunnsdebatten har blitt hardere. Nå advares det mot mobbetendenser.

- Det er blitt typisk norsk å være ond, tordner Hanne Nabintu Herland til Dagbladet.

Den profilerte religionshistorikeren er kjent som en engasjert samfunnsdebattant. Nå er hun oppgitt over den norske samfunnsdebatten.

- Debattklimaet har endret seg drastisk i negativ retning de siste ti åra. Det har blitt sosialt akseptert å være frekk, fortsetter hun.

Syfilis og Listhaug

Den siste tiden har vi sett flere eksempler på hvor hardt det norske debattklimaet har utviklet seg.

Det stormet etter at Kari Jaquesson i februar var på parolemøtet til 8. marskomiteen i Oslo. De oppmøtte skulle diskutere hvorvidt sexkjøpsloven skulle være en flaggsak, men debatten i etterkant endret seg raskt til å handle om hva man kan si i en opphetet diskusjon.

 8. MARS:  Det stormet etter at Kari Jaquesson i februar var på parolemøtet til 8. marskomiteen i Oslo. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
8. MARS: Det stormet etter at Kari Jaquesson i februar var på parolemøtet til 8. marskomiteen i Oslo. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet Vis mer

En 19-åring fra Oslo liberale studentforening foreslo å etablere lovlige bordeller, og Jaquesson protesterte og mente at hun skulle « ... prøve å suge pikk ti ganger i døgnet et helt år for å se hvor gøy du synes det er».

9. februar uttrykte prorgramleder i NRK P2-programmet «Salongen», Jørgen Strickert, sine tanker om Sylvi Listhaug:

- Syfilis er altså ikke en fiffig forkortelse av Sylvi Listhaug, navnet til vår nye innvandringsminister. Det er en kjønnssykdom. Og det er jo to helt forskjellige ting ... For det ene er jo en smittsom infeksjon som er relativt enkel å behandle i den tidlige fasen, men som ubehandla, i verste fall, og på lang sikt, kan føre til sinnssykdom. Mens det andre som sagt er en kjønnssykdom, sa Strickert til programmets lyttere.

For professor Rune Slagstad ble det i 2012 så ille at han valgte å slutte i sin stilling på Høgskolen i Oslo og Akershus etter flere Facebook-meldinger fra en kollega.

Både Slagstad og hans kone skal ha blitt beskrevet i sterke ordlag. Herland har stått i harde debatter tidligere, og forteller at hun har opplevd så mye sjikane, forvrenginger av argumenter, stygg ironi og latterliggjøring.

- Jeg er blitt kalt alle typer skjellsord, fra negermadrass til prostituert, og blitt sjikanert på det groveste. Noen ganger har jeg hatt lyst til å rømme landet. Man kan bli veldig sliten av å være i samfunnsdebatten, man kan ha behov for å trekke seg tilbake, sier hun.

- Usakligheter

Kari Jaquesson skriver i en melding til Dagbladet at hun reagerer på debattformen den siste tida.
- Jeg opplever langt oftere å bli kritisert på form enn innhold i ytringene. Jeg får ofte høre at jeg ikke har greie på det jeg uttaler meg om, at jeg bare er PR-kåt eller at jeg skal se til å holde meg til det jeg kan, skriver Kari Jaquesson i en melding til Dagbladet.

 LATTERLIGGJØRING:  Retorikkekspert Anne Birgitta Nilsen mener det er en trend i tida å latterliggjøre andre. Foto:  Øistein Norum Monsen / Dagbladet
LATTERLIGGJØRING: Retorikkekspert Anne Birgitta Nilsen mener det er en trend i tida å latterliggjøre andre. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Anne Birgitta Nilsen er førsteamanuensis ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus og er ekspert på diskursanalyse.

- Det er mange usakligheter om dagen som ikke har noe med debatten å gjøre. Folk går løs på andres personligheter og sverter motstanderens troverdighet istedenfor å diskutere sak, sier Nilsen og fortsetter:

- Når man ikke ser hverandres ansikter og man debatterer på nett, blir mange mindre forsiktige med hva de sier til andre, sier Nilsen.

Slåss med ord

Samfunnsdebattant Erling Fossen, syns ikke et polarisert debattklima nødvendigvis er negativt og omtaler det som en gladiatorkamp med ord.

- De konfliktene som oppstår gjennom ordskiftet er gode konflikter. Det er bedre å slåss med ord enn med våpen, og det bør være høy terskel for konfliktnivå i offentligheten, sier han.

Selv har han sagt at Hege Storhaugs tilhengere er så dumme at de raskt hadde blitt nedkjempet hvis de hadde opptrådt alene, og kaller dem en hær av orker.

 GODE KONFLIKTER:  De konfliktene som oppstår gjennom ordskiftet er gode konflikter, mener Erling Fossen. Foto: Rune Myhre / Dagbladet
GODE KONFLIKTER: De konfliktene som oppstår gjennom ordskiftet er gode konflikter, mener Erling Fossen. Foto: Rune Myhre / Dagbladet Vis mer

- Alle bør tillate seg å være litt nettroll innimellom. Du blir roligere etterpå, og starter en metarefleksjon om det du har sagt, og det er sunt. Også sparer man samfunnet for noen psykologtimer når man lar dem holde på.

Advarer

Retorikkekspert Anne Birgitta Nilsen mener det er en trend i tida å latterliggjøre andre.

- Vi tøyer hele tida grensene for hva vi tillater oss å si. Det er blitt kult å være slem, sier hun, men advarer mot tendensen.

- Det er rene oppskrifter på mobbing. Men vi trenger en bevisstgjøring rundt hva det er vi holder på med. Vi må få mer kunnskap om forskjellen mellom kritikk og sjikane, sier hun.

Etter inntoget til sosiale medier har alle fått en stemme, og samfunnsdebatten har blitt tilsvarende stor.

Sakligheten rammer verst

Høyrepolitiker og blogger Heidi Nordby Lunde har virkelig erfart det harde debattklima, men kvier seg gjør hun ikke.

- Ytringsfrihet er ikke en frihet til å ikke få meningsmotstand. Men formen på motstanden må være saklig. For meg er det faktisk sakligheten som rammer verst. Det er når noen påpeker en faktafeil at jeg flytter på meg. Ren sjikane fra nettroll påvirker meg ikke på noen måte, sier hun.

 HETS:  Heidi Nordby Lunde kvier seg ikke for å være krass når hun skriver, selvom hun har opplevd å bli hetset. Foto: Tom A. Kolstad
HETS: Heidi Nordby Lunde kvier seg ikke for å være krass når hun skriver, selvom hun har opplevd å bli hetset. Foto: Tom A. Kolstad Vis mer

Hun mener begge sier bidrar til å polarisere debatten, men venstresiden slipper lettere unna kritikk for å gjøre nettopp det.

- Hvis jeg, som er fra høyresida er krass, er jeg med på å polarisere debatten. Mens venstresidens godhetshegemoni gjør at de kan kalle meningsmotstandere nesten hva som helst, for de mener jo selv de bare påpeker fakta.

Karoline Andrea Ihlebæk har doktorgrad i medievitenskap fra UiO og har vært tilknyttet prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge som forsker. Hun mener man må være provoserende for å gjennomslag i mediene.

- Spissformuleringer og provoserende ytringer passer inn i en tabloid medielogikk. Nå som alle kan ytre seg, krever det noe for å bli hørt, og mediene er selvsagt glad for alle debatter som skaper blest og oppmerksomhet, sier Ihlebæk.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram