Hanne-Vibeke Holst

Trilogien om journalisten Therese Skårup fullføres med et plagsomt banalt bind.

Nå er danske Hanne-Vibeke Holsts bestselgertrilogi om Therese Skårup fullført på norsk, kjapt gjort i løpet av et halvår. Hvorvidt den så langt har vært noen salgssuksess for forlaget vites ikke, noen kritikersuksess er den i hvert fall ikke.

For vel var det første bindet banalt (jeg har ikke lest nummer to), men nummer tre tar kaka.

I «En lykkelig kvinne» møter den barske journalisten Therese kjærligheten med stor K. Det skjer mens hun er langt fra mann og barn, nemlig i Ungarn på reportasjereise. Her møter hun den aldrende don Juan, stjernefotografen Miklos, og sann kjærlighet oppstår under den hektiske nyhetsjakten. Den sjalu ektemann lurer i bakgrunnen, mens de to elskende slåss mot sine følelser og for sin profesjonalitet.

Therese er også opptatt av Øst-Europas politikk og kultur, så det får vi også en dæsj av i form av møter med sigøynerprinsesser og hjemvendte politikermilliardærer.

Og jammen tror du ikke at Romeo og Julie avverger et attentat på veien hjem. For et eventyr.

Forfatteren skriver fortsatt effektivt og i et høyt oppdrevet tempo. Til en viss grad treffer hun sin leser når hun beskriver Thereses vakling i forhold til ektemannen. Men dessverre, jeg svelger verken den store kjærligheten eller storpolitikken. Som eventyr å betrakte kan det kanskje gli ned, men smaken er ikke god.

Kjøp heller et halvårsabonnement på Norsk Ukeblad for pengene. Det er en mer ærlig sak.