Hannes reisebrev

Mindre umiddelbar, men like vakker oppfølger.

CD: Hukkelberg fikk fans i Kieran «Four Tet» Hebden og radio-DJ Gilles Peterson, og utallige rosende omtaler hvor hun ble beskrevet som en mer tilgjengelig Björk. Det er rart med det, men det musikalske landskapet Hukkelberg opererer i, oppfattes ofte som kjølig arktisk og særegent norsk av utlendinger, mens det i virkeligheten framstår minst like eksotisk i våre ører.

Personlig fra Berlin

Låtene kan dessverre for vår del ikke sies å være spesielt norske. De er tvert imot veldig personlige, veldig Hanne . Dels på grunn av den karakteristiske stemmen, som snor seg som et eget instrument gjennom jazzfraseringer og rytmiske utbrudd, og dels fordi hun ofte bruker lyder fra hverdagslivet som basis.

Er det et bestemt sted som har preget albumet, er det Berlin, hvor Hukkelberg bosatte seg mellom turnering og andre forpliktelser i Europa. Der ligger Rykestrasse 68, og der ble dens musikalske motsvar skrevet.

Mer innadvendt

Byen er ikke bare til stede gjennom opptak av urbane lyder, men også som musikalsk inspirasjon. Plata er fylt opp med cabaret-stemninger og ballader i Kurt Weills ånd. Med unntak av singelen «A Cheater\'s Armory» og dens herlige klapperefreng, er materialet - i Berlins ånd - mindre umiddelbart enn på forgjengeren, men den ekstra innsatsen belønnes i rikelig monn.

I motsetning til de hun gjerne sammenliknes med, skriver nemlig Hukkelberg låter . Nynnbare, fengende poplåter, pakket inn i følsomme, knirkende arrangementer.

Trenger tid

Det er lett å komme seg gjennom og inn under huden på Hanne, men det tar tid å bearbeide inntrykkene derfra. Og bare tid vil vise hvor «Rykestrasse 68» står i forhold til den sterke debuten.

Sikkert er imidlertid at Hanne Hukkelberg, produsent og multiinstrumentalist Kåre Chr. Vestrheim, sammen med det mer enn kompetente husbandet står bak en av årets vakreste oppfølgere.

Både her hjemme og i utlandet.

Plata er i salg 4. september.