Hannes skeive verden

Imponerende samling «knitrelåter».

CD: Sånn føles det i hvert fall når jeg setter på «Little Things», som tvert imot varsler om store ting. Hanne Hukkelberg fra Ål og Kongsberg, med base i Oslo og Berlin, debuterer med et moderne album med et nostalgisk slør. Det siste skyldes særlig stemmen og fraseringen, som uvilkårlig vekker assosiasjoner til både den amerikanske jazz- og vokaldronninga som døde i New York i 1959, hennes unge «elev» Madeleine Peyroux (hvor ble det av henne, forresten?) og dessuten Björk.

Vindskeivt

Vi anmeldere bruker av og til ord som skranglete, skakt og skeivt når vi beskriver såkalt alternativ musikk. Det er musikk som ikke er A4-preget, som ikke er perfekt eller som gjerne er resultat av eksperimentering med klanger og alskens instrumenter.

Her føyer Hukkelberg seg pent inn i rekken, og hun kaller da også musikken sin «vindskeiv knitrepop med jazzrusk i lomma». Foruten å synge og lage vann- og munnlyder spiller hun bl.a. synth, casio, klokkespill, fele, glass, flasker og oppvaskbørste (!).

På norsk

Med seg har hun musikere fra blant andre Jaga Jazzist, Kaada, Shining og Exploding Plastix i tillegg til Geir Sundstøl (steel-gitar/mandolin) og ikke minst produsent og tekniker Kåre Christoffer Vestrheim (programmering, sampling, keyboards, trekkspill).

Han er medansvarlig for å fylle «Little Things» med mange «små ting». Aller best er avslutningen «Boble», der Hanne synger på norsk. Det kunne hun godt gjort oftere - men dette er ingen kritikk. Og - Hanne er uteksaminert fra jazzlinja på Musikkhøgskolen, og der har hun nok lært at stemmen like mye kan være et instrument som en formidler av ord. Noen av låtene blir riktignok vel enkle og like i strukturen, men jeg tør allerede nå utpeke dette som en av årets store norske plater.

Albumet er i salg fra 8. mars.