DOMMER ANTONIN SCALIA: Hans død har skapt ny spenning i den amerikanske valgkampen. Foto: NTB Scanpix
DOMMER ANTONIN SCALIA: Hans død har skapt ny spenning i den amerikanske valgkampen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hans død skaper politisk dramatikk

Antonin Scalia var en konservativ dommer i USAs høyesterett. Men han var en provoserende juridisk tenker som fikk innflytelse gjennom den debatt han satte i gang.

Kommentar

Dommer Antonin Scalia var flere ganger i Norge og foreleste om sitt fag. Ved hans død sist lørdag er det naturlig å spørre om denne konservative juristen hadde noe å tilføre et relativt liberalt norsk juristmiljø.
Svaret er ja.

Men det skyldes verken hans konservative juridiske profil som dommer eller hans spesielle juridiske teori. Først og fremst skyldes det at Scalia var spissformulert, elegant og hadde stor intellektuelle kapasitet. Jeg hadde gleden av å overvære et par av hans forelesninger, og det som sitter igjen i minnet er hans klare resonnementer og hans treffsikre vidd.

Mot slutten av sitt liv som rettslærd, hvorav over 30 år i USAs høyesterett, hadde Antonin Scalia avansert fra å være en outsider som provoserte til debatt og som aldri la skjul på at han elsket nettopp det, til å bli en høyt respektert dommer og juridisk teoretiker, ikke bare blant konservative, men også i liberale kretser. Han var kontroversiell og konstruktiv på en unik måte.

Hans betydning lå ikke i de domsslutningene han var med på og de dommene han skrev. Han måtte ta mange nederlag. Han oppga f. eks. å endre høyesterettsdommen som i sin tid ga selvbestemt abort i USA, enda han var en katolikk som tok dogmene på alvor. Så hadde han da også ni barn. Men her støtte han på en juridisk tradisjon: Høyesterett er tilbakeholden med å endre dommer den har avsagt. Dens prejudikater får stå. Han var heller ikke konsekvent i sin juss. Som konservativ var han for at mest mulig makt skulle ligge hos delstatene, men så bort fra at det var flertall i delstatene for Al Gore mot George W. Bush da valgoppgjøret i 2000 endte i retten, og den konservative Bush ble dømt til president.

Hans juridiske metode kunne altså overraske i praksis. Men han var ingen Anthony Kennedy som ofte beveger seg mellom den liberale og konservative gruppen, og derfor avgjør hvilken av dem som får flertall.

Det er ikke lett å sammenlikne den amerikanske høyesterett med den norske. Domstolene har alltid nasjonale forutsetninger, slik lov og grunnlov også har. Men med internasjonaliseringen av retten, noe Scalia tok skarp avstand fra for USAs vedkommende, er likhetstrekkene blitt mer iøynefallende.

Scalias teoretiske bidrag har vært at dommen måtte ta utgangspunkt i at grunnloven skulle tolkes i samsvar med grunnlovsfedrenes syn, mens motsatsen jo er at grunnloven må tolkes i lys av historien og verdinormenes utvikling over tid.

Nettopp den debatten har tilført juridisk og konstitusjonell teori ny spenst, både i USA og på denne siden av Atlanteren. Menneskerettighetstenkningen og Menneskerettighetsdomstolens styrkede plass i europeisk, og dermed norsk rettsliv, må sees på bakgrunn av debatten som fulgte. Scalia gjorde konstitusjonell teori sexy, skriver jussprofessor ved Columbiauniversitetet, Jamal Green i en nekrolog.

Scalias død har også skapt ny spenning i den amerikanske valgkampen. Høyesteretts klart politiske rolle i spenningsfeltet mellom sentralmakt og delstatsmakt, mellom statsmakt og individuell rett - de to ideologiske hovedretningene i amerikansk politikk -  gjør kampen om dommerutnevnelsene til politiske stridsspørsmål av første orden. Scalia selv, tross sin konservative profil, ble i sin tid enstemmig godkjent av Senatet. Ingen vil finne på å tro at det vil skje med hans etterfølger.

Men Scalias død gir president Barack Obama en mulighet som er alle presidenters drøm: Å utnevne en høyesterettsdommer på livstid som vipper retten i presidentens ideologiske retning.

Det blir naturligvis ikke enkelt for en president som har et klart republikansk flertall i Senatet mot seg. Tidligere har Obama utnevnt to dommere, men de etterfulgte liberale. Nå har republikanerne gjort det klart at de vil sørge for at han ikke får en tredje sjanse. De vil avvise ethvert forslag fra Det hvite hus og trenere utnevningen til over valget.

Det kan imidlertid vise seg at republikanerne forregner seg her. Velgerne kan gi både en fortsatt demokratisk president og et demokratisk flertall i Senatet i november. I så fall er det fortsatt sjanse for at den liberale juristen Obama vil se en Høyesterett etter seg som vil forlenge hans ideologiske linje mange år framover i tida.
Det vil i så fall bli et eksempel på rettens ironi.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook