GJENNOMBRUDD: Den jødiske, tysk-nederlandske forfatteren og psykoanalytikeren Hans Keilson foll sitt internasjonale gjennombrudd som hundreåring. Foto: FORLAGET PRESS / Martin Spieles
GJENNOMBRUDD: Den jødiske, tysk-nederlandske forfatteren og psykoanalytikeren Hans Keilson foll sitt internasjonale gjennombrudd som hundreåring. Foto: FORLAGET PRESS / Martin SpielesVis mer

Hans Keilson slo gjennom som hundreåring

Det tok 60 år før «Komedie i moll» fikk sin velfortjente oppmerksomhet.

ANMELDELSE: Hans Keilson har en forunderlig forfatterskjebne.

Da han debuterte i Tyskland i 1933, var han den siste jødiske forfatteren som fikk utgitt bok før nazistene overtok makten.

Han flyktet til Nederland, der han gikk i skjul under krigen. Det er det som er temaet i «Komedie i moll», som ble utgitt i 1947. Først 60 år senere ble han oppdaget av en amerikansk oversetter, og fikk sitt gjennombrudd som forfatter. Da var Keilson hundre år.  

Meningsløs død
Den smale boka handler om det unge nederlandske ekteparet Wim og Marie. De sier ja til å skjule den magre jøden Nico. Han er handelsreisende i parfyme, nærmere førti år, uten familie. Allerede i åpningen av boka dør Nico av lungebetennelse etter å ha holdt seg skjult på et kott hos paret i ett år.   

«Hvorfor måtte nettopp han, som skjulte seg hos dem, dø en vanlig, normal død, slik man dør til alle tider, om det nå var krig eller fred?» tenker unge Marie da Nico ligger død i sengen.

Hans Keilson slo gjennom som hundreåring

En helt meningsløs død etter å ha lidd seg gjennom et år i skjul, nettopp for å unngå døden.

Tilbakeblikk
Parallelt med den burleske planleggingen av hvordan få smuglet ut det stive liket og lagt ham et sted der han blir funnet, får vi et tilbakeblikk på året som gikk.  

«Hvor stolt hadde de ikke gitt ham kammerset, hvor takknemlig hadde han ikke flyttet inn der. Hvor innesperret, hvor forlatt, hvor elendig hadde han ikke følt seg der. Ensomhetens ensomhet. Det kom en vår, en sommer, en høst, bak gardinene...», heter det. Marie husker den fryktelige angsten i blikket hans, da det kom en mann på døra, og han tror han er oppdaget.  

Psykologisk dypdykk
Det er en helt særegen bok, dette her.

Mer enn et litterært mesterverk (som den også har blitt kalt), er den et inngående eksistensielt og psykologisk dypdykk i hva som skjer med et menneske på flukt; full av angst, innesperret.

Nico lager seg sysler. Han spiller sjakk, leser fransk og engelsk; «alt sammen var bare et slags medikament som skulle helbrede en skavank».  

Den dypeste medfølelse
Boka er, som tittelen tilsier, lagt i moll. Den er bokstavelig talt autentisk, renset for melodrama og litterære krumspring. Men den handler også om medmenneskelighet: Hva får noen til å risikere livet for andre? Er det nestekjærlighet, nasjonal plikt eller sivil ulydighet? Nei, tenker Marie; «de ordene gir bare var en svak avglans av den dypeste medfølelsen som hadde fått Wim og henne til å beskytte et forfulgt menneske i huset sitt.»

Mot slutten er det en snedig vri som skrur psykologien ytterligere til.  For det er jo sånn at vi alle kan ende opp der Nico er; «menneskelig tilintetgjort», som det heter i denne  boka.