ÅSTEDET: Statsminister i Sverige, Olof Palme, ble skutt ned og drept på Sveavägen i Stockholm. Bildet viser tydelig åstedet der blomster er lagt i blodpølen på fortauet. Foto: NTB SCANPIX
ÅSTEDET: Statsminister i Sverige, Olof Palme, ble skutt ned og drept på Sveavägen i Stockholm. Bildet viser tydelig åstedet der blomster er lagt i blodpølen på fortauet. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Hans Olav Lahlum om det uløste mordet som sendte Sverige i sjokk

Mordet på statsminister Olof Palme markerte på mange måter et tidsskille for Sverige. Det ble et nasjonalt traume, og er det fremdeles. 29 år etter det iskalde mordet på åpen gate, framstår saken fortsatt som et mysterium.

Historien om Olof Palmes død kan være en enkel mordsak om en ensom og småkriminell alkoholiker som tilfeldigvis støtte på og drepte den svenske statsministeren i Stockholm sentrum en kald februarkveld i 1986.

Det kan også være en innviklet sak om milliarder av kroner, om rasende etterretningstjenester eller om korrupte svenske politifolk, som har organisert og dekket over et av Skandinavias mest oppsiktsvekkende mord.

Olof Palme var en gutt fra de privilegertes rekker som endte opp med å skape verdens mest likestilte samfunn. Den flammende taleren og taktikeren var drevet av et sterkt engasjement for sosial rettferdighet. Han var en glødende idealist, som vakte stor begeistring blant sine tilhengere og var tilsvarende hatet blant sine motstandere. Verken før eller siden har noen politiker lignet Olof Palme.

Nordens svar på Kennedy-attentatet

Palme-mordet er på mange måter Nordens svar på Kennedy-attentatet i USA i 1963. Den dramatiske hendelsen har åpnet for utallige spekulasjoner og konspirasjonsteorier. Og akkurat som i Kennedys tilfelle, kjenner vi til få fakta om hva som egentlig skjedde da statslederen ble plaffet ned på åpen gate.

Sent om kvelden den 28. februar 1986 kommer Palme, kona Lisbeth, sønnen Mårten og hans forlovede ut fra Grand kino i Sveavägen i Stockholm sentrum. Ifølge Palmes familie skal han ha ringt etter livvakter før kinobesøket, men ikke fått svar hos Säpo — det svenske sikkerhetspolitiet. Derfor rusler han hjemover i natten sammen med kona. 

Klokken 23.20 støter de på en høy mann med mørk frakk og lue i krysset ved Tunnelgatan. Mannen veksler noen ord med Palme, hvorpå statsministeren snur seg for å gå videre. Mannen trekker en pistol og fyrer av et skudd i ryggen på Palme. Et nytt skudd streifer ryggen på kona. 58-årige Olof Palme faller om foran en Lisbeth Palme i sjokk.

Drapsmannen løper opp en lang trapp og forsvinner i mørket.

Kritikkverdig etterforskning

Olof Palme ble erklært død seks minutter over midnatt, nøyaktig 45 minutter etter at skuddene falt. Sverige hadde mistet sin statsminister. Og i løpet av disse tre kvarterene hadde også Stockholms-politiet mistet sjansen til å pågripe morderen. I stedet demonstrerte de en himmelropende inkompetanse, som skadet deres rykte i årevis framover. Blant annet fordi:

• Det første nødanropet om mordet ble aldri besvart. Først etter sju minutter visste de hvem offeret egentlig var
• Åstedet ble ikke ordentlig sperret av og de gikk glipp av viktig bevismateriale
• Mediene ble ikke orientert om mordet
• Sentrale vitner ble ikke avhørt.

Listen over rare politibeslutninger og udugelighet ble bare lengre som timene, dagene og månedene gikk. De hadde ingenting som førte til konkrete spor.

SVERIGE I SJOKK: Dette bildet av statsminister Olof Palme ble tatt 28. februar 1986, dagen før han ble drept på en isete gangsti i Sveavägen i Stockholm. Foto: AFP
SVERIGE I SJOKK: Dette bildet av statsminister Olof Palme ble tatt 28. februar 1986, dagen før han ble drept på en isete gangsti i Sveavägen i Stockholm. Foto: AFP Vis mer

I 1987 ble etterforskningslederen, Stockholms politisjef Hans Holmèr, avsatt. 

Dømt og løslatt

Sverige var i sjokktilstand. Man savnet et troverdig motiv, og drapsmannen forble ukjent. Sjokket gikk etter hvert over i spekulasjoner om hvem som stod bak det brutale mordet. 

Men etterforskningen tok en overraskende vending i 1988/89, da rusmisbruker og småkriminelle Christer Pettersson ble arrestert og siden dømt for drapet. Han ble utpekt som gjerningsmann av Lisbet Palme og hadde heller ikke alibi for mordet. Men dommen ble opphevet i 1989 og den da 42 år gamle Pettersson ble løslatt. Både Pettersson (som døde i 2004) og så mange som 130 andre personer har tilstått drapet, men det ble aldri funnet noe bevis som knyttet noen av dem til ugjerningen. 

Den rette gjerningsmannen er enda ikke funnet. Det er heller ikke selve drapsvåpenet. Men konspirasjonsteoriene florerer.

En av de mest bemerkelsesverdige teoriene er at politiet selv stod bak mordet. Som i og for seg er en opplagt tanke med tanke på den kritikkverdige etterforskningen. Videre har det kommet frem at enkelte politifolk skålte i champagne da sosialisten Palme ble skutt, og at disse betjentene hadde sterke sympatier med høyrefløyen og nazismen.

DUSØR: Stockholms politisjef, Hans Holmer, under en pressekonferanse 4. mars 1985, der han utlovet en dusør på en halv million kroner for informasjon som ledet til en pågripelse av Palmes morder. Foto: AP
DUSØR: Stockholms politisjef, Hans Holmer, under en pressekonferanse 4. mars 1985, der han utlovet en dusør på en halv million kroner for informasjon som ledet til en pågripelse av Palmes morder. Foto: AP Vis mer

En annen teori som kjemper om sannheten, er at Palme var innblandet i den ulovlige våpeneksporten fra Bofors-konsernet til Iran, og at han derfor måtte tilintetgjøres.

Sør-Afrika-sporet fremdeles aktuelt

Både enkeltpersoner, kriminelle grupper, politiske fanatikere og utenlandske terrorgrupper har vært knyttet til ugjerningen. Det har også vært rettet mistanke mot utenlandske etterretningstjenester som amerikanske CIA, kurdiske PKK og apartheidstyret i Sør-Afrika. Apartheid-sporet er fremdeles hett i etterforskningen og ble nylig omtalt i Sveriges største avis, Aftonbladet.

Palme var internasjonalt kjent for sin kamp mot apartheid, og derfor verserer teorien om at den sørafrikanske etterretningstjenesten drepte Sveriges statsminister.

Forfatter Sten Flygare er sikker på at han så daværende politisjef i Sør-Afrika, Eugene de Kock, i Stockholm i dagene rundt Palme-mordet.

Den nå 66 år gamle de Kock, også kalt «Prime Evil» av sørafrikansk presse, ble i 1996 dømt til 212 års fengsel etter at han tilsto å ha torturert og drept over 100 anti-apartheid-aktivister i flere land på 80 og 90-tallet. I Sør-Afrikas høyesterett har han tidligere hevdet at Palme ble drept fordi han var «sterkt imot apartheidregimet og fordi Sverige gav betydelige bidrag til ANC». De Kock hevdet at han personlig kjente morderen. 

Palmegruppen dro til Sør-Afrika for å avhøre de Kock senere samme år, men konkluderte med at han kunne ha skaffet seg opplysningene han satt med fra andre- eller tredje hånds kilder, og at vitnemålet derfor ikke var godt nok til å holde som bevis. Politiet har derfor ikke klart å gjøre en direkte kobling mellom Sør-Afrika-sporet og drapet.

TILSTO: Christer Petterson var en svensk kriminell som først ble dømt og siden løslatt for Palmemordet. Likevel var han til sin død i 2004 mistenkt for å være drapsmannen. Foto: AP
TILSTO: Christer Petterson var en svensk kriminell som først ble dømt og siden løslatt for Palmemordet. Likevel var han til sin død i 2004 mistenkt for å være drapsmannen. Foto: AP Vis mer

Men forfatter Flygare er sikker i sin sak.

-Jeg så de Kock på et hotell i Gamla Stan i Stockholm. Det var han som drepte statsministeren, sier han til Aftonbladet.

Utreder walkie talkie-sporet

Et annet spor stammer fra 2012, da den britiske milliardærkona Eva Rausing navnga en forretningsmann hun mente hadde begått drapet på Palme av økonomiske årsaker. Det var noe hennes mann hadde overhørt på 80-tallet. Rausing døde samme år, og politiet skal ha fulgt opp sporet i etterkant av hennes død. Men det førte aldri etterforskningen videre.

Og så har du mannen som seks dager etter mordet sendte et brev til politiet om at han hadde sett og hørt en tysker som snakket i walkie talkie i området rundt åstedet. Politiet etterlyste dette vitnet, som de kalte Skelleftehamnsmannen siden brevet var poststemplet i Skelleftehamn.

Men vedkommende meldte seg aldri. Etterforskerne konkluderte med at det trolig var en annen politikollega eller vakt som snakket i walkie talkien, som jo var et vanlig kommunikasjonsmiddel den gangen.

I februar i år begynte etterforskerne å ta tak i disse opplysningene på nytt, etter at en tipser opplyste politiet om at han kjente Skellehamnsmannen. Hvis opplysningene viser seg å stemme, vil det sette hele etterforskningen på hodet. Alle andre teorier rundt Palme-mordet vil anses som irrelevante.

Dusør på 50 millioner kroner 

Men kanskje den mest populære teorien viser seg å være sannheten; at det rett og slett var den til tider aggressive og tidligere drapsdømte Christer Petterson som hadde tatt livet av Palme. Etter at han ble løslatt på grunn av manglende bevis, kom han aldri opp igjen foran en domstol.

I 2004 sa han at ville fortelle Palme-familien noe, men han døde av hjerneblødning — trolig etter et epileptisk anfall — før han fikk fortalt sin historie.

Tilbake står mange spørsmål, og stort sett ingen svar. Politiets søk etter Olof Palmes morder har utviklet seg til verdens dyreste og mest omfattende etterforskning. Langt større enn den som fulgte i kjølvannet av mordet på USA-president John F. Kennedy. Saken har kostet svenske skattebetalere rundt en halv milliard kroner, og er fremdeles under etterforskning.

Dusøren står fremdeles ved lag: Avgjørende opplysninger som kan pågripe morderen, utløser en belønning på 50 millioner kroner.

Men de fleste svensker har nok forsonet seg med at man kanskje aldri får vite den hele og fulle sannheten rundt det som skjedde i Sveavägen for 29 år siden.