- Hans stemme går utenpå det aller meste

Lars Lillo-Stenberg, Knut Schreiner og Audun Vinger forteller om sitt forbilde.

(Dagbladet.no): I den nylig utgitte David Crosby-samleboksen, som ble anmeldt her i avisa i dag, kan du finne tre cd\'er som oppsummerer den musikalske karrieren til den legendariske California-rockeren.

David Crosby er mer enn bare Crosby, Stills, Nash & Young. I boksen får du høre sanger helt tilbake fra den gang han var en del av The Byrds, til nyere låter fra hans solo-karriere og deltagelse i gruppen CPR - der han spiller med sønnen James Raymond.

Dagbladet.no har spurt tre av Crosbys største fans i Norge om å dele sine tanker om artisten som har preget hverdagen deres i så mange år.

Lars Lillo-Stenberg

Musiker, deLillos

- Hva har David Crobys musikk betydd for deg?
- David Crosbys musikk (og da særlig også han som sanger) har betydd at jeg har vokst opp med en mann som har gitt meg svært mange deilige og kule musikkdedikerte øyeblikk.


- På hvilken måte mener du musikken hans har påvirket musikkhistorien?
- Han representerer en av hippieopprørerne fra den tiden dette virkelig gjaldt. Han hadde dette litt helteaktige musketerutrykket med sin karateristiske bart, og sangene «Almoust Cut My Hair», «Wooden Ships» og «Long Time Gone» maktet å representere «opprop» på vegne av denne generasjonen.

Musikken var likevel sentral som en altoppslukende kraft, der Crosbys tekstløse sanger (blant annet «Song With No Words») også ble et varemerke.


- Hva er din favorittlåt, og hvorfor?
- Som Crosby-fan, kan jeg ikke begynne å snakke om favorittlåt. Han har noen nydelige vendinger på en rekke sanger som tilsammen utgjør storheten hos ham som utøver og komponist.

FORBILDE: David Crosby har mange dedikerte fans. Her kan du lese hva tre av Norges største Crosby-fans forteller om deres forhold til mannen og musikken hans. Foto: SCANPIX
FORBILDE: David Crosby har mange dedikerte fans. Her kan du lese hva tre av Norges største Crosby-fans forteller om deres forhold til mannen og musikken hans. Foto: SCANPIX Vis mer

Og glem ikke at hans venn Graham Nash, med sin stemme alltid har vært både smør og salt i Crosbys meny.

Knut Schreiner

Musiker, Turboneger

- Hva har David Crobys musikk betydd for deg?
- David Crosby er en av mine soleklare favorittartister. Musikk blir ikke særlig bedre for meg enn «If I Only Could Remember my Name», hans første soloplate fra 1971. Jeg har hørt på denne plata i tunge stunder og mine lykkeligste øyeblikk siden jeg oppdaget den for snart ti år siden. For meg har han den fineste stemmen, og han utviklet en mer progressiv stil enn sine kollegaer i CSNY og andre sangere-låtskrivere på den tiden.

Hans bruk av åpne gitarstemminger, søkende akkordprogresjoner, melodier som lener seg mer mot jazz enn rock, og utsvevende arrangementer og produksjoner gjør at musikken får et drømmende preg og gir deg en følelse av panorama-utsikt, selv om det er en mørk realisme og av og til en paranoid stemning i bunn.

Musikalsk har jeg vært inspirert av stemningene og soundet i Crosbys musikk, spesielt på Euroboys\' «Soft Focus».


-På hvilken måte mener du musikken hans har påvirket musikkhistorien?
- Han har kommet litt i skyggen av sine mer suksessrike kollegaer fra Laurel Canyon-scenen, og er mer kjent som en frontfigur og et symbol på Woodstock-generasjonen enn som soloartist. Hans musikalske karriere har fram til nå vært noe for kjennere. CSNY kunne lett ha solgt ut Oslo Spektrum, Crosby Nash spilte på Rockefeller ifjor, mens Crosbys solokonsert på samme sted for noen år siden ble avlyst på grunn av sviktende bilettsalg.

Han har den beste harmonivokalen i rockehistorien, og det er denne som ga The Byrds det svevende soundet som var vel så viktig for deres popularitet som Roger McGuinns 12-strenger. Dessuten var han en utpreget «mover and shaker» i musikkmiljøet i L.A. på 60-tallet, blant annet introduserte han Joni Mitchell for musikkeliten i den byen, og fikk visstnok Brian Wilson og Van Dyke Parks sammen for å samarbeide på Smile-prosjektet.

Personlig synes jeg låtene hans i The Byrds og CSNY er de beste og meste spennede hos disse gruppene, og «If I Only Could Remember my Name» fortjener en plass blant tidenes beste plater. Jeg synes med andre ord han har bidratt nok!


- Hva er din favorittlåt, og hvorfor?
- Det er vanskelig å plukke en enkeltlåt fra «If I Only ...», siden den framstår mer som et helhetlig verk enn som en samling låter. Låtene har veldig forskjellige arrangementer; noen er bare Crosbys harmonier i accapella, eller ambiente hippie-jammer uten ord, men med utrolig flotte melodier som bare blir nynnesunget.

Hvis jeg må velge blir det «Laughing», siden det var denne låta som grep meg første gang jeg hørte plata, og det er kanskje den beste enkeltstående låta. Låta har en drone-aktig groove som bygger seg opp til noen fantastisk harmonier, og flyter ut i Jerry Garcias magiske pedal steel. Som mange andre Crosby-låter høres også denne ut som den bare henger i løse luften og svever sakte avgårde.

Dessuten har den en herlig, klassisk åpningsakkord som jeg alltid drar hver gang jeg får tak på en akustisk 12-strenger! Dette er ikke den Crosby-låta hvor jeg har festet meg mest ved teksten, men jeg opplever hvertfall hele «If I Only» som en slags eksorsist-plate, som på en glimrende måte forsøker å fordrive demonene og søke det gode.

Audun Vinger

Redaktør, Natt & Dag

- Hva har David Crobys musikk betydd for deg?
- For meg er Crosby den aller største, en farsskikkelse, jeg tenker på ham hver dag, og lytter like ofte. Jeg dro mukk aleine til New York for å se hans nye band CPR på B.B. Kings Blues Club & Grill, den gangen han ble busted for våpen og marihuana - IGJEN!

Og jeg hadde tre flotte opplevelser med ham i Sverige og Norge i fjor, tror jeg besvimte da jeg lurte meg inn backstage på Norwegian Wood for å snakke med ham. For fans er det nok bare å høre på opptak av hva han sier mellom låtene for å bli beveget.


- På hvilken måte mener du musikken hans har påvirket musikkhistorien?
- Hans betydning kan ikke måles, men han er dømt til å leve et liv i skyggen av Neil Young, dessverre. Han skrev ikke mange låter for Byrds, men de låtene forandret likevel hele sekstitallsrocken. Hans engasjement, hans gitarstemminger, tekstmetaforer, og ikke minst hans stemme går utenpå det aller meste rock- og folkmusikken har stått for.

Mange tenker nok også automatisk på Crosby når hele Californiarocken og dets verdier kommer opp. Han har vært mye kjent for å være ekstremt ute og kjøre privat, men det er musikken han blir husket for.


- Hva er din favorittlåt, og hvorfor?
- Et vanskelig spørsmål, men som mange andre fans vil jeg trekke frem nøkkellåter som «Triad», «Laughing», «Homeward Through The Haze» og «The Lee Shore». Å høre forfatter Ole Robert Sunde synge «Guinnevere» er et godt minne, men jeg må innrømme at jeg har vel så stor glede av Crosbys nyere produksjoner, slik som jazzrocklåta «Map to Buried Treasure» fra CPRs siste studioalbum.

Han synger nesten bedre nå enn tidligere, kanskje ikke så rart i og med at han har fått livet i gave cirka søtten ganger.

CROSBY-FAN: Audun Vinger.
SAMLEBOKS: I den nylig utgitte samleboksen «Voyage» kan du høre utdrag fra hele David Crosbys langstrakte karriere.
CROSBY-FAN: Lars Lillo-Stenberg.
CROSBY-FAN: Knut Schreiner.