Håp i hengende snøre

En ny klassiker om Nord-Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Journalist og idéhistoriker Morten Strøksnes (f. 1965) har tidligere utgitt bøker om Israel og Øst-Europa, denne gang retter han blikket mot Nord-Norge - utvilsomt det mest eksotiske reisemålet av de tre. Eller kanskje ikke. Hvem vet. Det er vel derfor folk stiller det samme spørsmålet igjen og igjen.

Dyrke ord

«Hva skjer i Nord-Norge?» er en slags frittstående oppfølger til Ottar Brox-klassikeren med samme tittel fra 1966. Det eneste bøkene har felles, er spørsmålet. Der Brox, i hvert fall i dag, fortoner seg som en reaksjonær romantiker, framstår Strøksnes som nøktern i sitt syn på «mulighetenes landsdel». Her finnes ingen nostalgi og lite ideologisk slagside, smått med nedlatenhet og null stakkarsliggjøring. Der Brox slo et slag for en utrydningstruet type, fiskerbonden, er Strøksnes mer opptatt av å utforske hvordan små, fraflytningstruede samfunn kan bli attraktive ved å satse på «innovasjon, sammensmeltning, attraktive hybrider, samarbeid, kosmopolitisme, kunnskap, kunst og kultur».

Støre & Strøksnes

Reisa, som hovedsakelig foregår i bil, starter i Vesterålen og avsluttes i Murmansk. Underveis møter Strøksnes forfall og resignasjon, men også en del optimisme - spesielt på steder med utsikt til olje- og gassforekomster. Skikkelig visjonær blir ikke Strøksnes før han kommer «hjem», til Kirkenes, hvor han tilbrakte de første 16 åra av sitt liv. Det er tilfeldigvis også der Finnmarks framtidige urbane senter burde ligge, mener han. Her kommer vår alles helt Jonas Gahr Støre inn; han har et «brennende engasjement» for Barentssamarbeidet og som har utpekt nord som satsingsområde nummer en. Strøksnes klyver opp i rådgiverstolen og foreslår å gjøre bygningsmassen fra A/S Sydvaranger om til møteplasser for kultur- og kunnskapsproduksjon, opprette et Barentsuniversitet og å bygge jernbane fra Kirkenes til Nikel i Russland, for å knytte tettere bånd til Finland, Russland og Kina.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer