Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Black Lives Matter:

Håp

8 minutter og 46 grusomme sekunder kan forandre verden.

MEKTIG: Fredagens demonstrasjon ble den største antirasistiske markering i Norge siden drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Det ble en mektig markering. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
MEKTIG: Fredagens demonstrasjon ble den største antirasistiske markering i Norge siden drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Det ble en mektig markering. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer
Kommentar

– Hvor mange av dere svarte har blitt kontrollert av politiet? Opp med ei hånd, nå!

Appellanten Ida Evita de Leon ropte i mikrofonen på Eidsvolls plass, og likevel var det bare de som sto nærmest som hørte henne, av de titusenvis som var samlet i Oslo sentrum fredag kveld. Hundrevis av armer spratt i været. Hun stilte en serie spørsmål.

– Hvor mange av dere fargerike har et familiemedlem som har blitt kontrollert av politiet? Kjenner en venn som har blitt kontrollert av politiet?

En skog av armer føk i været, folkemengden brølte. Så ba de Leon dem av oss hvite som har blitt kontrollert av politiet, om å strekke våre hender i været. Da kunne jeg knapt se en eneste hånd fra der jeg sto, bak sperringene på Løvebakken med utsikt over plassen.

DEMONSTRASJON: Demonstranter forteller hvorfor de deltar i dagens demonstrasjon. Reporter: Øystein Sæthre Video: Bjørn Langsem Vis mer

– Hvor mange av dere hvite med barn ned i tolvårsalderen har blitt kontrollert av politiet? spurte de Leon.

Ingen rakk hånda i været.

– Dette burde være et bevis på at overkontroll er et problem i Norge! ropte de Leon.

Markeringene for George Floyd og mot politivold og strukturell rasisme har de siste elleve dagene spredd seg fra Minneapolis til andre amerikanske byer og videre til byer på alle kontinenter. Akkurat nå er titusenvis samlet i London, og tusenvis demonstrerer i Stavanger.

De siste tre månedene har vært preget av sosial distansering og smittevern. Men Black Lives Matter-demonstrantene lar seg ikke stoppe.

Fredagens demonstrasjon ble den største antirasistiske markeringen i Norge siden drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Det ble en mektig markering.

Både arrangørene, demonstrantene og politiet oppførte seg forbilledlig. På tross av at det kom omtrent 15 000 mennesker mer enn avtalt, på tross av at smittevernreglene ble grundig brutt og på tross av faren for at bråkmakere skulle benytte sjansen til å ødelegge en fredelig samling.

Foran den amerikanske ambassaden demonstrerte først godt over tusen ungdommer. De markerte seg med taktfaste rop og en røykbombe, før de gikk i samlet flokk mot Stortinget. Demonstrantene hadde hjemmelagde plakater og munnbind, og de ryddet opp etter seg selv.

Politiet var godt forberedt, men de mange store politibilene sto ute av syne for demonstrantene. På forhånd sa politiet at de ikke ville være smittevernpoliti. Da de så hvor mange som samlet seg i Oslo sentrum, opphevet politiet smittevernregelen om en meters avstand. Slik unngikk de aktivt konfrontasjon, og sørget for at ytringsfriheten sto hevet over alle andre hensyn fredag.

DEMONSTRASJON: En av demonstrantene forteller åpenhjertig hva han tenker om dagens demonstrasjon. Reporter: Øystein Sæthre Video: Bjørn Langsem Vis mer

George Floyd døde etter at en politimann holdt et kne mot halsen hans i 8 minutter og 46 sekunder. Når millioner av demonstranter over hele verden kneler like lenge, er det en kraft som gir håp om endring. Drapet har satt rasisme på dagsorden over hele verden. Demonstrasjonene handler både om det som skjer i USA, og om det som skjer i hvert enkelt land.

I Danmark diskuterer man nå hverdagsrasisme, språkbruk og diskriminering i utelivet. I Nederland har statsministeren begynt å tenke annerledes om landets tradisjonsrike julefeiring, der julenissens hjelper Zwarte Piet i paradene hvert år kles ut med black face, krøllete parykker og store lepper. Canadas statsminister Justin Trudeau har knelt med demonstrantene, men møter også diskusjonen om strukturell rasisme i Canada. I Australia markerer demonstrantene at mer enn 400 mennesker fra deres urbefolkning har dødd i politiets varetekt siden 1991, da problemet ble offentlig anerkjent.

I USA støtter et stort flertall demonstrantene, og krever endring av politi og rettsvesen.

Politivold og drap skjer heldigvis ikke like ofte i Norge som i USA. Men også her opplever minoriteter at de stoppes oftere av politiet enn majoriteten. Også i Norge skjer rasistisk motivert vold og drap. Også her opplever nordmenn å bli diskriminert på grunn av navn og hudfarge. Barn helt ned i tolvårsalderen har opplevd å bli kontrollert av politiet.

Rasisme truer det liberale demokratiets mest grunnleggende idé: at alle mennesker er født like. Derfor bruker demonstrantene demokratiets grunnleggende rettighet, ytringsfriheten, til å kreve endring.

Når millioner av mennesker ytrer seg på denne måten blir de en mektig politisk kraft. 8 minutter og 46 sekunder i Minneapolis kan endre verden.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!