KAMERATER: - Vi har vært bundet sammen av sterke bånd. Nå er de ubrytelige, sa AUF-leder Eskil Pedersen til sine egne på minnemarkeringen i Folkets Hus fredag. Foto: ERLING HÆGELAND/Dagbladet
KAMERATER: - Vi har vært bundet sammen av sterke bånd. Nå er de ubrytelige, sa AUF-leder Eskil Pedersen til sine egne på minnemarkeringen i Folkets Hus fredag. Foto: ERLING HÆGELAND/DagbladetVis mer

Håpet

22. juli er et vendepunkt, skriver Martine Aurdal.

«AUF ble skutt på. Men en hel generasjon reiste seg i tårevåt protest. 22. juli-generasjonen er våre helter og vårt håp», sa Jens Stoltenberg i Stortinget mandag. «Vi vil for alltid være 22. juli-generasjonen», sa Eskil Pedersen på minnemarkeringen i Folkets Hus fredag. Både statsministeren og AUF-lederen har siden tragedien snakket om at vår tids ungdomspolitikere vil bli preget av tragediene 22. juli.

Anders Behring Breivik ville ramme AUF og Arbeiderpartiet for å skremme folk fra å engasjere seg politisk. I sitt såkalte manifest beskriver drapsmannen hvordan hardt skadede overlevende etter attentat kan bli levende symboler på hva som venter «forrædere» som «prøver å selge sitt eget folk til islamistisk slaveri». De overlevende fra Utøya er sterke budbringere av det motsatte budskapet. AUF-erne sier de vil engasjere seg enda sterkere enn før for å skape en bedre verden. Statsministeren har siden første dag sagt at svaret på terroren må være «mer demokrati».

Så langt er svaret fra det norske folk nettopp det. De politiske partiene har de siste åra hatt synkende oppslutning. Siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya har samtlige opplevd en strøm av nye medlemmer.

I går presenterte Dagbladet en meningsmåling som viste at 81 prosent av et representativt utvalg på 500 nordmenn sier at de helt sikkert kommer til å stemme ved årets kommunevalg. Det vil i så fall bety en 20 prosent økning siden forrige kommunevalg, den høyeste kommunevalgdeltakelsen siden etterkrigstida.

Flere enn vanlig var også positive til å svare på meningsmålingen da Synovate ringte landet rundt fredag og lørdag. Å markere politisk engasjement oppfattes i folket som et meningsfylt svar på en grusom handling.

Valgkampen vil naturlig nok bli preget av det som har hendt. Skolevalgdebattene er avlyst. Valgkampmateriell blir revidert. Den politiske retorikken fram mot høstens kommunevalg vil være preget av mindre polemikk og større saksfokus enn de foregående. I debatten vil ord som «snikislamisering», «kulturquislinger» og «kultursvik» få en annen valør enn da de ble uttalt for ikke lenge siden. Den nye generasjonen politikere kan bli garantisten for at slik ordbruk også på lang sikt forsvinner fra det politiske ordskiftet.

Dagens ungdomspolitikere er morgendagens regjering. De vil ikke bare huske det som skjedde på Utøya og i Oslo, de vil også huske den hatefulle retorikken som drapsmannen brukte. Utøya-generasjonen vil være på vakt mot ekstremisme og hat. Slikt gir håp for framtida.