Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Håpløs og tidstypisk?

Den svenske journalisten og forfatteren Katarina Mazetti besøker Norge i forbindelse med at hennes roman «Gutten i graven ved siden av» nå kommer på norsk. Det er ei bok om kjærligheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Synes du den er håpløs? spør Katarina Mazetti.

Som journalist liker hun best å stille spørsmål.

I «Gutten i graven ved siden av» skildrer hun kjærligheten mellom en intellektuell bibliotekar og en ekte bonde.

- Boka har en åpen slutt. Det har jeg bevisst valgt, da blir man ikke så fort ferdig med den. Jeg vet ikke om kjærligheten mellom de to i romanen er håpløs, men akkurat nå blir den filmet i Sverige og de lager en mer positiv slutt enn det jeg synes ligger i boka.

Mazetti er ikke involvert i filmprosjektet. Og hun bekymrer seg ikke for resultatet.

- Blir filmen dårlig kommer folk til å si at boka er mye bedre. Så kjøper flere den.

Døende næring

Mazetti var gift med en bonde da hun skrev romanen. I 20 år har hun bodd på bondegård.

- Jeg ville gjerne skrive litt om en døende næring, som jeg vet litt om. Men det er ikke selvbiogra-fisk.

I boka karikeres både intellektuelle i designede hjem og bønder med blomstrete tapeter og korsstingsbroderier på veggen.

- Har du fått reaksjoner fra fornærmede bønder?

- Hvorfor skulle de bli fornærmet? Jeg har mottatt en kulturpris fra den svenske landbruksforeningen. Jeg er glad hvis boka treffer usofistikerte lesere. De som ikke leser til vanlig. Det var nok smart å gjøre hovedpersonen til bibliotekar. Mange bibliotekarer ble interessert og har anbefalt boka videre. Den har vært utlånt på biblioteker i lange tider, forteller Mazetti.

Selv tror hun humoren i boka gjør at mange vil lese, selv om enkelte mener at bøker må være alvorlige for å kunne kalles ekte litteratur.

Ti sjangere

- Jeg synes det er bra å ha en blanding av humor og tragedie. For det er mange tragedier i boka også. Livet er jo ikke en kåserisamling heller. Jeg prøver å stille spørsmål. Hva er verdt noe for oss? Hvor mye kan man gi opp av seg selv for en annen? Det der har jeg fått merke. Sånn sett er boka selvbiografisk.

Forfatteren er overrasket og nesten litt sur over at enkelte leser et klasseskille i boka. For henne dreier det seg om kulturskille mellom Desirée og Benny.

- Skal bønder liksom være av en lavere klasse? spør Mazetti.

Hun har nylig lansert ei krimbok i Sverige, tidligere har hun skrevet barne- og ungdomsbøker.

- Jeg har bestemt meg for å skrive innen ti sjangere. Nå er jeg oppe i sju. Jeg har til og med skrevet ei håndbok for martyrer.

Hele Norges coronakart