VOND DRØM: Daværende statsminister François Fillon og kona Penelope i Élysée-palasset  i 2011 i lykkeligere dager. Nå kan den lønna han skaffet henne for angivelig falskt arbeid ødelegge deres drøm om å innta Élysée-palasset som president-par. Foto: AFP / NTB Scanpix / LIONEL BONAVENTURE
VOND DRØM: Daværende statsminister François Fillon og kona Penelope i Élysée-palasset  i 2011 i lykkeligere dager. Nå kan den lønna han skaffet henne for angivelig falskt arbeid ødelegge deres drøm om å innta Élysée-palasset som president-par. Foto: AFP / NTB Scanpix / LIONEL BONAVENTUREVis mer

Den seierssikre høyresida i Frankrike brått i ulage

Håpløst å finne noen som ikke er så ille som Fillon

François Fillon er akkurat nå den verste president-kandidaten de konservative i Frankrike kan ha, bortsett fra alle de andre. Enhver «Plan B» kan nemlig sprenge høyresida.

Kommentar

Nå ser det ut som om Marine Le Pen og hennes fotsoldater i Nasjonal Front (FN) kan le helt fram til stemmeurnene 23. april og 7. mai, da de franske velgerne skal velge ny president. Han som av de fleste politiske iakttakerne var regnet som nesten sikker vinner, den konservative katolikken og forsvareren av god moral, François Fillon, er rammet av anklager om svindel med offentlige penger. Og venstresida er fremdeles svekket av splid.

Trøsten for motstanderne av Le Pen er et krav fra Europaparlamentet mot henne om å få tilbake 300 000 euro som hun fikk for å lønne en påstått rådgiver i Brussel, men som egentlig var hennes kontorsjef i partiet i Paris. Flere av partiets europeiske parlamentarikere er også under etterforskning for «organisert svindel». Men velgerne til FN er trofaste og ikke så opptatte av sånt.

Den britiske kona til Fillon, Penelope, skal ha mottatt 900 000 euro mellom 1998 og 2007 for å ha utført tjenester for ektemannen mens han var senator. Men ingen kan finne spor av hennes arbeid, ingen kan si hva det dreide seg om og i et gammelt opptak fra 2007, som nå har dukket opp, sier hun at hun aldri har arbeidet politisk for ektemannen. På toppen av dette anklages han for å også ha skaffet parlamentarisk lønn til to av sine barn, Marie og Charles. De fikk utbetalt 83 735 euro for 21 måneders påstått arbeid for faren mellom 2005 og 2007.

Bak avsløringene står den satiriske avisa Le Canard Enchaîné («Den Lenkede And»), som stanset gjenvalget av president Valéry Giscard d’Estaing i 1981 ved å avsløre at han hadde mottatt en diamant i gave fra keiser Jean-Bedel Bokassa i Den Sentralafrikanske Republikken.

Fillon sier seg uskyldig. Han ber journalister og andre la kona være i fred, men det er jo ikke kona dette handler om. Det er ikke forbudt å ansette slektninger i Senatet eller Nasjonalforsamlinga, men det tar seg ikke pent ut. Det juridiske dreier seg om kona og barna overhode har utført noe arbeid for den offentlige lønna de har mottatt. Hvis han blir siktet, vil Fillon trekke seg, har han sagt.

Torsdag trakk Fillon seg tilbake fra Paris til Ardennene, langt unna «det fordervelige opprøret som hver dag opprettholdes av den lille verden». Der sa han til et tusentalls tilhørere: «Disse angrepene kommer ikke fra ingensteds, de er omhyggelig forberedt, forsiktig kokt på bakkjøkkenet til kontorer som man vil avsløre en vakker dag.» Dette er bittert.

Dagen før hadde han sagt foran sine sammenkalte parlamentariske støttespillere at han er offer for et «institusjonelt statskupp» før han pekte ut «makta» og «venstresida» som de skyldige. Noen annen syndebukk kunne han vanskelig utpeke, for dersom han hadde pekt mot sine bitre fiender blant partifellene, hadde han utløst borgerkrig i Republikanerne (LR) før president-valget. Men, hvis noen skal ha forsynt Le Canard med papirer fra Senatet, så har antakelig partifeller hatt lettere tilgang til dem. For noen går mistanken til kretsen rundt tidligere president Nicolas Sarkozy, som hadde Fillon som statsminister under seg og stadig hundset ham og kalte ham for «en ansatt». Fillon tok en sviende hevn da han overraskende slo ut Sarkozy i primærvalget i Republikanerne og gravla den politiske løpebanen for Sarkozy.

På åtte dager, fra de første avsløringene kom, har valgkampen utviklet seg til en vond drøm for Fillon. Han sto fram som «ærlighetens kandidat» og «ulastelig» for å skille seg fra Sarkozy. Men her oser det nepotisme, om ikke rettsvesenet avdekker det som verre er.

Med dette faller naturligvis tilliten blant velgerne, viser to meningsmålinger. I første valgomgang ligger Le Pen an til 26-27 prosent av stemmene, ifølge ei meningsmåling fra Elabe, og 24 prosent, ifølge IFOP. Fillon får bare 19-20 prosent, et fall på seks prosentpoeng på en måned, ifølge Elabe. Da vil han bli slått ut etter første valgomgang av Emmanuel Macron, som har dannet mellompartiet En Marche!, som får 22-23 prosent, ifølge samme måling. Det viser seg også at mange av de velgerne som stemte på Sarkozy i valget i 2012 går til Macron eller Le Pen.

Fillon og Macron ligger også omtrent likt, med 21 og 20 prosent av stemmene, i målinga fra IFOP. Men begge målingene viser også stor framgang for Benoît Hamon, fra venstrefløyen i Sosialistpartiet (PS). Han får 18 prosent oppslutning av IFOP og 16-17 prosent av Elabe. Det er en framgang på ti prosentpoeng på en måned. Er Hamon likevel ikke slått ut?

Dersom Fillon skulle komme videre til andre valgomgang, vil han vinne over Le Pen ved å få 59 prosent av stemmene, ifølge Elbae. Han vil få 60 prosent av stemmene, ifølge IFOP. Men, dersom Macron og Le Pen møtes i andre omgang, vil Macron vinne med 65 prosent av stemmene.

Dette er, bokstavelig talt, skrekkelige utsikter for Republikanerne som var sikre på å få Fillon som neste president. Man snakker, men ikke høyt, om en «Plan B», som ikke finnes. Spørsmålet er: Av mange dårlige utveier, hvilken er den minst verste? Å tvinge Fillon, som klart vant primærvalget, til å trekke seg kan åpne for republikanske netter med lange kniver. Om han trekker seg, hva da? Ikke stort bedre. Det er en febrilske søken etter det minste ondet.

Det naturlige ville være å utpeke Alain Juppé, ordføreren i Bordeaux og mange ganger statsråd, som tapte for Fillon i andre omgang av primærvalget i partiet. Men han sier tilsynelatende bestemt: «Uansertt hva som skjer, vil jeg aldri være en plan B.» Nei, det er jo ingen ærerik skjebne. Men kanskje kan han overtales, antyder en parlamentariker som står ham nær til avisa Le Monde: «Da må han slås til ridder av alle og Fillon må offisielt utpeke ham til sin arvtaker.» Men det er trolig mange i partiet, som måtte bøye seg for utfallet av primærvalget, som vil sette krokfot på Juppé, ikke bare Sarkozy og hans trofaste, og dermed utløse et lurveleven i den konservative flokken som Sarkozy forgjeves forsøkte å tyrannisere til samling etter sitt bitre nederlag i valget i 2012.

Det går mot et skjebnesvangert valg for Frankrike - og for EU.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook