Håpløst forfeilet

«Øyeblikkets tyranni» springer ut av «en akutt følelse av at noe er i ferd med å gå galt» i dagens samfunn, og forfatteren føler plikt til å si ifra.

Økende tempo og tap av såkalt langsom tid skaper rastløshet og uro, og boka er ment som et varsku - som en påminnelse om verdien av å ta det med ro. Så langt alt vel. Kanskje. Bøker om aktuelle samfunnsproblemer skal uansett ønskes velkommen, så lenge forfatteren kjenner sin begrensning og viser ydmykhet overfor leseren. I motsatt fall blir selv det beste budskap patetisk, og boka overflødig. Eriksen ser ikke ut til å ha skjønt dette.

Motvekt

Temaet er altså tid, og hvordan den blir brukt. Eller snarere - hvordan den framstår når stadig flere «er i ferd med å bli slaver av teknologien som skulle frigjøre oss». Forskjellen mellom rask og langsom tid blir et spørsmål om bevisste valg, om å velge sitt eget tempo heller enn å la seg drive viljeløst med informasjonsstrømmen.

I dag dominerer den raske tida og de oppjagede øyeblikkene, på bekostning av ro og ettertanke. Eriksen foreslår å ta langsomheten tilbake, som en motvekt mot informasjonssamfunnets flyktige og stadig mer kortfattede impulser. Når alt skal sies raskere, vil noe bli borte på veien: «- det (er) et allment prinsipp for informasjonsrevolusjonen at når en kort og en lang versjon av «det samme» konkurrerer, vinner den korte. Spørsmålet er hva som går tapt. Et kort svar kan være sammenheng og forståelse. Tilføyelsen heter troverdighet.»

Selvoppslukt

Dette høres jo tilforlatelig ut. «Øyeblikkets tyranni» er virkelig nok, og ingen betviler forfatterens gode vilje. Thomas Hylland Eriksen - i boka effektivt forkortet til THE - har mye på hjertet. Helst vil han stappe alt sammen inn mellom to permer - i dette tilfellet fakta, statistikk, kjappe hypoteser og lettvinte sannhetsord i en eneste, rivende strøm. Et dårligere grep og et mer upassende tempo kunne neppe vært valgt.

Resultatet blir et håpløst forfeilet prosjekt, der en frenetisk selvoppslukt forfatter skribler i vei uten tanke på leseren. I forhold til bokas tema er dette et skrikende paradoks, som åpenbart går Eriksen hus forbi. «Nok snusfornuft,» skriver han selv mot slutten av boka. Dette er da altfor beskjedent. Mer enn nok!

THOMAS HYLLAND ERIKSEN: Forfatteren ber oss i all hast om å ta det med ro, ifølge Dagbladet anmelder.